Undersøkelse av gjeller fra lokaliteter med kronisk gjellesykdom har gitt resultater!

Undersøkelse av gjeller fra lokaliteter med kronisk gjellesykdom har gitt resultater!

Denne saken er eldre enn to år

I perioden 2012-2013 har Veterinærinstituttet i samarbeid med fiskehelsetjenestene samlet inn og analysert gjellevev fra et tyvetalls lokaliteter med utbrudd av gjellesykdom. Denne innsamlingen er nå avsluttet. Vi har undersøkt gjeller fra rundt 400 fisk for tilstedeværelse av to intracellulære bakterier (Branchiomonas cysticola og Piscichlamydia salmonis), en mikrosporidie (Desmozoon lepeoptherii) og for amøben Paramoeba perurans som kan gi amøbegjellesykdom (AGD). 

I 2012 beskrev Veterinærinstituttet første gang bakterien B. cysticola og satte den i forbindelse med gjellesykdom hos laks i sjø (Toenshoff et al. 2012). Andre forskergrupper har vist at mikrosporidien spiller en rolle i utviklingen av gjellesykdom (Nylund et al. 2011). Betydningen av P. salmonis er imidlertid fortsatt uklar. Vi har analysert sammenhengen mellom disse infeksiøse agens og patologiske forandringer i gjellevevet ved hjelp vevs-snitt og ved påvisning av agens i vevet (ved in situ hybridisering).

Lokalitetene i denne studien fordeler seg over hele landet med 41 % i Sør-Norge, 32 % i Midt-Norge og 27 % i Nord-Norge. B. cysticola er påvist i moderat til stor mengde over hele landet. 

Piscichlamydia salmonis synes å være mest utbredt i Sør-Norge, og mikrosporidien er påvist i moderate mengder i Sør- og Midt-Norge. I Nord-Norge er mikrosporidien kun påvist i små mengder på en lokalitet. Så langt ser det ut til at visse forandringer i vevet kan knyttes til bestemte agens, mens andre forandringer er mer uspesifikke.

Prosjektet avsluttes i desember 2014. I løpet av året blir det gjennomført en epidemiologisk undersøkelse for å avdekke om enkelte lokaliteter har spesielle risikofaktorer for gjellebetennelse.

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Anne-Gerd Gjevre 

Del artikkel