I desember 2009 ble en del av slakt fra svinebesetninger på Østlandet kassert p.g.a. tuberkuløse forandringer i lymfeknuter, lever og lunger. Tre av disse produsentene hadde samme leverandør av torvstrø. I en tidligere studie på Veterinærinstituttet, er det påvist identiske isolater av M. avium subsp. hominissuis fra svin og torvstrø i en svinebesetning. Dette har gitt grunnlag for mistanke om torvstrø kan være en smittekilde.

−Vi tror at griser hovedsaklig blir smittet av bakterier fra miljøet rundt seg. Disse bakteriene trives spesielt godt i jord med høyt innhold av organisk materiale og lav pH, forklarer forsker ved Veterinærinstituttet, Tone Bjordal Johansen. −Torvstrø brukes en del til gris, både som fôrtilskudd til smågris og som strø til gris i alle aldersgrupper. Hittil har vi tatt ut 20 miljøprøver fra torvstrø, sagflis, høy, halm og vann i tillegg til prøver fra 28 griseslakt, forteller hun. − Fra dette materialet har vi påvist M. avium subsp. hominissuis fra 18 griser og fra fire av miljøprøvene. Tre av disse var torvstrø og det siste isolatet var fra flis. I videre undersøkelser vil vi sammenligne isolater fra gris og miljø for å se om miljøet og da spesielt torvstrø er en sannsynlig smittekilde for gris, sier hun.

Griser som er smittet blir normalt ikke syke, men kan utvikle betennelse i lymfeknuter, spesielt i hals- og mage-tarm- regionen. Den samme bakterien kan av og til også føre til sykdom hos menneske. Av og til ser man også at indre organer som lever, lunge og milt er angrepet. Griser med infeksjon i flere organer blir kassert ved slakt, og dette gir tap for bonden.

Lever fra gris med mykobakterieose
Foto: Tone Bjordal Johansen

Kontaktperson Veterinærinstituttet

Tone Bjordal Johansen, forsker ved seksjon for bakteriologi
Tlf.: 23 21 63 10
E-post: tone.bjordal-johansen@vetinst.no