Skal utrydde lakseparasitt i Raumaregionen

Denne saken er eldre enn to år

26. august starter Veterinærinstituttet med å behandle Raumaregionen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Veterinærinstituttet har prosjektledelsen på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

− Formålet med tiltaket er å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fjerne parasitten for deretter å gjenopprette friske laksestammer i vassdragene. Dette er i henhold til en nasjonal handlingsplan som er forankret i Stortinget. Så langt er det gjennomført rotenonbehandling i 41 norske lakseelver. 20 av disse er friskmeldt, mens 14 elver er behandlet og påventer friskmelding, forteller prosjektleder Roar Sandodden ved Veterinærinstituttet.

− I denne omgangen skal vi behandle vassdragene Måna, Innfjordelva, Istra, Rauma, Glutra, Isa (Hensvassdraget), og Skorga som vi vet er infiserte av parasitten.

Etter planen skal aksjonen med å rotenonbehandle vassdragene og tilhørende elver og bekker starte 28. august og bli gjennomført i løpet av ca.10 dager. Behandlingene i vassdraget, inkludert sidebekker og sig, omfatter hele strekningen laks kan vandre. Aktiviteten kan innebære økt trafikk og ferdsel, både på offentlig og privat grunn den aktuelle dagen.

Tidspunktet kan endres ved dårlig vær og ugunstig vannføring i denne perioden, oppdaterte dagsplaner vil bli lagt ut på Fylkesmannens sider. Planlegging og gjennomføring skjer i regi av Veterinærinstituttet.

Lakseparasitten ble introdusert til Glutra med settefisk i 1978. Etter dette spredde parasitten seg til vassdragene som er nevnt overfor. Det blei gjort forsøk på å utrydde sjukdommen i 1993, men dessverre lyktes man ikke den gangen. Nå skal den kjemiske behandlingen foregå etter en ny strategi, som allerede er benyttet i elvene i Rana- og Vefsnaregionen i Nordland og i Steinkjerregionen i Nord-Trøndelag.

Direktoratet for Naturforvaltning mener at for lav rotenonkonsentrasjon har vært en viktig årsak til at flere tidligere rotenonbehandlinger har vært mislykket. En annen årsak er at det tidligere bare er foretatt én enkelt behandling. Nå behandles infiserte vassdrag to ganger i løpet av to påfølgende år.

De fleste fiskestammene av laks og sjøaure er bevart i genbank, og vil bli satt tilbake til sine respektive elver når behandlingene er gjennomført.

 

Rotenonløsningen CFT-Legumin, virkninger og forhåndsregler
Den forestående behandlingen skal gjennomføres med utslipp av et stoff som heter CFT-Legumin, og som inneholder virkestoffet rotenon. Konsentrert CFT-Legumin kan virke irriterende ved hudkontakt og være skadelig ved innånding i konsentrert form. Mengden av stoffet som skal slippes ut i elver og bekker er 1 liter per 1 million liter elvevann. Ved så lave konsentrasjoner er det ufarlig for mennesker, dyr og fugler å være i kontakt med vannet, likevel frarådes drikking av vann og bading i bekker og elver i den tiden behandlingen pågår. Årsaken til dette er at det lokalt ved utslippspunktene kan bli høyere konsentrasjoner på grunn av ufullstendig innblanding. Det er ikke funnet skadelige virkninger på mennesker og husdyr ved de dosene man benytter, men for å være på den sikre siden vil vi oppfordre alle til å følge disse retningslinjene for dette området:

1. Beitedyr bør holdes borte fra forurenset vannkilde på behandlingsdag.

2. Melkekyr og dyr som skal slaktes i de nærmeste dagene bør holdes borte fra forurensede vannkilder i 48 timer etter avsluttet behandling.

3. Badende bør holde seg borte fra behandlet vann i 24 timer etter avsluttet behandling.

Brønner som ikke har direkte kontakt med elver eller bekker kan brukes som vanlig, da undersøkelser har vist at rotenon ikke trenger lenger enn 5-10 cm inn i løsmasser, og at rotenon dermed ikke vil forurense grunnvann.

Kontaktperson Veterinærinstituttet:

Roar Sandodden

Del artikkel