I august og september 2011 ble det rapportert om diaré, feber og fall i mjølkeproduksjonen hos lakterende kyr på en rekke gårder i Nederland. Symptomene var milde, og dyrene frisknet raskt til. Tilsvarende ble registrert i tyske storfebesetninger. 18. november rapporterte Friedrich Loeffler Instituttet om funn av et nytt virus som fikk navnet Schmallenberg-viruset (SBV), etter stedet der det først ble oppdaget. Man anser det som sannsynlig at SBV var årsak til symptomene.
I løpet av desember ble det funnet SBV i prøver fra svakfødte og dødfødte lam med alvorlige misdannelser i mer enn 30 besetninger i Nederland. Tilsvarende funn er gjort i Belgia nær grensa til Nederland.
Schmallenberg virus er et bunyavirus som tilhører genus orthobunyavirus. I dette genus finnes det en rekke virus som kan infisere dyr og mennesker. De fleste bunyavirus smitter via vektorer, bl.a. sviknott. Tidspunktet for opptreden av symptomer samt den genetiske klassifiseringen som er gjort av virus, indikerer at SBV overføres med insektsvektorer. I Norge finnes flere av vektorene som virus beslektet med SBV benytter seg av.
Ulike bunyavirus kan gi sykdom hos dyr (bl.a. drøvtyggere, gris, hest eller sjøfugler) og mennesker. SBV er klassifisert i serogruppen Simbuvirus og er i nær slekt med bl.a. Akabane viruset som hovedsakelig gir sykdom hos drøvtyggere, og er funnet assosiert med utbrudd av abort og misdannelser hos drøvtyggere. De overføres primært via sviknott (Culicoides), og er tidligere påvist i Afrika, Asia og Australia.
Selv om enkelte virus i Simbu gruppen kan gi sykdom hos mennesker, er ingen virus nært beslektet med SBV funnet overført til menneske. Det er heller ikke rapportert uvanlige sykdomstilfeller hos mennesker i de områdene der viruset har gitt utbrudd hos storfe og småfe.
Diagnostikk
Det er utarbeidet en RT-PCR protokoll for påvisning av viruset ved FLI. Det vil bli aktuelt for Veterinærinstituttet å kunne undersøke for viruset, og en RT-PCR protokoll vil utarbeides innen smitte er aktuell for Norge.
Vurdering
Man kjenner ikke utbredelsen av SBV og heller ikke hvordan og når virus er introdusert. Man antar at SBV vil kunne introduseres til nye områder via forflytning av infiserte vektorer og smitteførende drøvtyggere. Det er få drøvtyggere som innføres til Norge, og svært lite sannsynlig at virus er introdusert med disse. Veterinærinstituttet anser det også som lite sannsynlig at infisert vektor er introdusert.
Man har begrenset forutsetning for å vurdere smittesituasjonen for 2012 samt risikoen for introduksjon av smitte til Norge. Sannsynligvis er virus avhengig av insektsvektorer for å bli overført slik at spredning til nye dyr er lite aktuelt i vinterhalvåret. Det er uvisst om SBV kan overleve i drøvtyggere gjennom en vektorfri periode i Nord-Europa for deretter å spres videre neste sesong. Det synes å ha vært en infeksjonstopp i august-september 2011 i de rammede områdene, og man må forvente at risikoen for en spredning av SBV er størst i denne perioden også i 2012.
Det har ikke registrert symptomer hos mennesker som har vært i kontakt med smitta dyr. Det Nederlandske Instituttet for Helse og Miljø har gjennomført en vurdering av risikoen for overføring av SBV til menneske (publisert 21.12.2011). Basert på tilgjengelig informasjon konkluderte ekspertgruppen at overføring til menneske ikke kan utelukkes, men at dette er lite sannsynlig (very unlikely).
Aktuelle lenker
- http://ecdc.europa.eu/en/publications/Publications/231112_TER_Risk_assessment_Schmallenberg_virus.pdf
- http://ela-europe.org/ELA%20teksten/Schmallenberg%20virus/schmallenberg%20risk%20profile.pdf
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Tormod Mørk