12. september i år ble det tatt svartelistet signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i teiner sammen med rødlistet edelkreps (Astacus astacus) i Rødenessjøen under prøvefiske av edelkreps i regi av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og utført av Utmarksavdelingen Akershus og Østfold (UAØ). Edelkreps både fra vill bestand og burforsøk ble sammen med oppdagede signalkreps sendt til Veterinærinstituttet for analyse.
Molekylære analyser viste raskt at både undersøkte signalkreps og edelkreps var smittet med Aphanomyces astaci (krepsepest agens). Funnene betyr at Rødenessjøen nå huser smittebærende signalkreps, og at edelkrepsbestanden som ble reetablert i sjøen tidlig på 1990-tallet, vil dø ut som følge av krepsepest.
Dette får store konsekvenser for rødlistet edelkreps, ikke bare for bestanden i Rødenessjøen, men også for edelkreps i resten av Haldenvassdraget oppstrøms Ørje sluser og omkringliggende krepselokaliteter som vil være utsatt for et betydelig økt og konstant smittepress. Veterinærinstituttet oppfordrer derfor alle som ferdes i området og bruker vassdraget om å holde seg oppdatert om Mattilsynets informasjon angående smittereduserende tiltak.
Spredning som følge av ulovlig utsetting
Signalkreps sprer seg ikke mellom adskilte lokaliteter uten hjelp, og i all hovedsak er spredning av signalkreps en følge av ulovlig menneskelig aktivitet. Utsetting av signalkreps er alvorlig miljøkriminalitet, og Mattilsynet vil nå i samarbeid med Miljødirektoratet vurdere politianmeldelse.
I Norge er det siden 2006 oppdaget ulovlig introdusert og pestbærende signalkreps i Dammane i Brevik (Telemark), Øymarksjøen i Haldenvassdraget (Østfold), på Ostøya i Bærum (Akershus), Skittenholvatnet i Hemne (Sør-Trøndelag) og Kvesjøen i Lierne (Nord-Trøndelag). Funnet i Rødenessjøen føyer seg dermed inn i rekken av ulovlig introdusert signalkreps i Norske ferskvannslokaliteter.
Om krepsepest
Krepsepest er definert som liste 3 sykdom – nasjonal sykdom. Den forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci som er en naturlig og relativt harmløs parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps som signalkreps, men opptrer som en svært smittsom og dødelig sykdom på europeisk kreps som edelkreps. Sykdommen er hovedårsaken til at edelkrepsen er rødlistet og utrydningstruet både i Norge og resten av Europa.
Signalkreps (til venstre) og edelkreps (til høyre) fanget i samme teine fra sørenden av Rødenessjøen. Sammenlignet med edelkreps har signalkreps glattere, brunere skall, mangler karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet og har noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen med karakteristisk hvit til hvitblå flekk (derav navnet signalkreps). Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet.
Les mer i Veterinærinstituttets faktaark
Siste skanse tapt?
Haldenvassdraget ble rammet av krepsepest første gang i 1989. Den gang ble edelkrepsen raskt reetablert i vassdraget, men nye pestutbrudd i 2005 førte til at all edelkreps i vassdraget nedstrøms Ørje sluser døde ut. I 2008 ble ulovlig introdusert og smittebærende signalkreps oppdaget i Øymarksjøen, og de stengte slusene i Ørje har siden den gang effektivt hindret videre spredning av signalkreps og krepsepestsmitte oppover i vassdraget. Les mer i artikkelen "Edelkrepsens siste skanse".
Ler mer om saken:
Norsk institutt for naturforskning
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet: