− Vi vet at PD-syk laks får alvorlige muskelforandringer. Men, vi visste lite om hvordan dette kunne utvikle seg etter sykdomsutbrudd og om eventuell betydning for filetkvalitet, forteller Torunn Taksdal, forsker ved Veterinærinstituttet. − Vårt bidrag i dette samarbeidsprosjektet har vært å utrede og diagnostisere sykdom og undersøke muskelkjøttet gjennom det som kalles histopatologi og sammenholde og sammenligne disse funnene med undersøkelser gjort ved Nofima.
Utvalg og sammenligning
−Seksti førsteklasses slaktefisk fra en utbruddslokalitet ble målt, veid og obdusert. Prøveuttaket ble gjort seint i september siste året i sjø, etter at dødeligheten var over og fisken skulle slaktes. Grad av vaksineskader ble registrert, og vi tok ut vev for histopatologiske og virologiske undersøkelser, forteller hun. Som kontrollgruppe ble det også tatt ut 60 slakteklare laks fra en annen lokalitet uten PD-diagnose.
Undersøkelser på andre laboratorier
På laboratoriet hos Nofima Marin på Ås ble fileter undersøkt ved hjelp av flere metoder. Rødfarge, brunfarge (melanin) og fasthet i kjøttet ble målt. Filetspalting (”gaping”) ble målt ved å telle antall og størrelse på spalter eller ”sprekker” i fileten. På forsøksrøykeriet hos Nofima Mat i Stavanger ble den andre fileten fra de samme fiskene røykt og kvalitetsmålt.
Sammenligning mellom resultater og mellom ”PD-fisk” og ”kontrollfisk”
−Vi var spente på om funnene som ble gjort ved Nofima ville gjenspeile seg i de prøvene og undersøkelsen vi gjorde, forteller Taksdal. −Det gjorde de. Vi fant god overensstemmelse mellom gradering av muskelforandringer vi gjorde ved histopatologi og kvalitetsmålinger gjort ved Nofima.
−Det viste seg også at de tynneste fiskene fra PD-lokaliteten hadde mest muskelforandringer og dårligst filetkvalitet. Samtidig var variasjon mellom individene fra PD- lokaliteten stor: 40 % av fiskefiletene var uten kvalitetsavvik eller muskelforandringer av betydning. Med andre ord så var det ikke nødvendigvis slik at all fisk fra PD-lokaliteten var av dårligere kvalitet enn fisken fra lokaliteten uten PD-utbrudd. Men i gjennomsnitt var rå fileter fra PD-anlegget blekere og fastere enn fileter fra kontrollanlegg uten PD-diagnose. Etter røyking ble fileter fra PD-anlegget enda noe blekere og fastere og noen fileter fikk en mer gulaktig farge.
Anbefaler kvalitetssjekk på flere fisk
Nofima Marin på Ås anbefaler at kvalitetsmålinger gjøres på flere fisk enn standard når det slaktes fisk som har vært gjennom et PD-utbrudd, at hele fileten vurderes og at spesielle forholdsregler blir tatt før røyking av slike partier. For eksempel bør fisk med lav kondisjonsfaktor sorteres vekk. Tidligere undersøkelser i prosjektet har vist at laks slaktet 6-12 måneder etter PD utbrudd i hovedsak hadde tilsvarende kvalitet som laks fra kontrollanlegg uten PD-utbrudd.
fra venstre: Warit Wasmuth og Torunn Taksdal undersøker PD-syk fisk
En mer utførlig artikkel finnes i bladet Norsk Fiskeoppdrett nr. 5/2011.
Undersøkelsen er en del av NFR-prosjekt 179035 Betydningen av pankreassykdom (PD) for filetkvalitet av oppdrettslaks, og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Norges forskningsråd (NFR). Prosjektet ble ledet av forsker T. Mørkøre ved Nofima Marin. Forsker S. Birkeland ved Nofima Mat hadde ansvaret for røyking av fisken.