På oppdrag fra Mattilsynet har Veterinærinstituttet i perioden 2002-2008 undersøkt prøver fra vel 1600 rødrev felt under ordinær jakt. Overvåkingsprogrammet ble ikke videreført i jaktsesongen 2009/10.

Alle undersøkte rever har vært negative mhp. dvergbendelorm. Også enkeltprøver fra ulv og mårhund er undersøkt med negativt resultat. Veterinærinstituttet undersøker i tillegg organer med sjukdomsforandringer fra ville hjortedyr, som sendes inn fra jegere og Mattilsynet. Det er ikke funnet forandringer (parasittblærer) forårsaket av dvergbendelorm i slike organprøver.

To ulike dvergbendelormer
Det finnes to ulike dvergbendelormer, hundens dvergbendelorm Echinococcus granulosus og revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis. Parasittene lever i vertsdyrenes tarm, og produserer egg som skilles ut i avføringen.

For at parasittene skal smitte nye dyr må eggene tas opp av såkalte mellomverter, hvor det utvikles parasittblærer i indre organer (lunger, lever). Også mennesker kan smittes med parasittegg og utvikle parasittblærer i indre organer. Hunder og rever smittes ved at de spiser mellomverter som inneholder slike parasittblærer.

Hundens dvergbendelorm (Echinococcus granulosus)
Hundens dvergbendelorm forekommer primært hos hund, men også ulv er et egnet vertsdyr for denne parasitten. Drøvtyggere, f. eks. ville hjortedyr (rein, elg, hjort, rådyr) fungerer som mellomverter. Smitte til menneske resulterer vanligvis ikke i alvorlig sjukdom. Tidligere var hundens dvergbendelorm et problem i reindriften i Nord-Norge. Rein og mennesker ble smittet via egg i gjeterhundenes avføring, og gjeterhundene ble smittet gjennom fôring med ferskt slakteavfall som inneholdt parasittblærer. Gjennom aktivt opplysningsarbeid og rutinebehandling av hunder er parasitten praktisk talt eliminert fra reindriften.

Hundens dvergbendelorm er i en viss utstrekning påvist hos ulv i østre deler av Finland, og vil også ha mulighet for å etablere seg hos norske ulver. Sett på bakgrunn av den svært lave ulvetettheten i Norge er det imidlertid lite sannsynlig at denne parasittinfeksjonen vil få noen vesentlig betydning i vårt land.

Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis)
Revens dvergbendelorm forekommer primært hos rev (rødrev, polarrev). Andre rovdyr som hund, ulv, mårhund og katt kan også smittes og skille ut egg i avføringen. Ulike smågnagere fungerer som mellomverter.

Smitte til mennesker gir alvorlig sjukdom og er en sterkt frykta sjukdomstilstand i Mellom-Europa hvor parasitten er vanlig hos rødrev. I Russland regnes parasitten for å forekomme fra Kvitsjøen i vest til Beringsstredet i øst. Parasitten er også påvist i baltiske land. Den antas å være fraværende i Fennoskandia, men parasitten er etablert i et avgrenset område på Svalbard. I Norge, Sverige, og Finland er det etablert overvåkingsprogrammer for denne parasitten.

Faren for introduksjon av revens dvergbendelorm via sporadisk innvandring av enkeltdyr av ulv fra våre naboland anses som liten. Faren for smitteintroduksjon er trolig betydelig større gjennom irregulær import av kjæledyr (spesielt hund), eller regulær innreise av kjæledyr som ikke ormebehandles i tråd med Mattilsynets regelverk. En annen og trolig undervurdert smittekilde kan være smågnagere som ”blindpassasjerer” i forbindelse med varetransporter fra land hvor smitten finnes.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet

Inger S. Hamnes, forsker, seksjon for parasittologi

Kjell Handeland, seksjonsleder, seksjon for vilthelse