Utbruddet i nord-øst Italia var i Porto Viro i Rovigo-provinsen og dreide seg om en besetning på 32.000 slaktekalkuner. EFSA har i samarbeid med medlemslandene og EUs referanselaboratorium foretatt en risikovurdering med hensyn til spredningen av fugleinfluensaen av typen H5N8. Smitteveien fra Asia, der dette viruset ble registrert første gang i januar, er fortsatt ukjent.
Det er sannsynlig at viruset har kommet inn i fjørfegårder i Tyskland, Nederland og Storbritannia på indirekte vis, gjennom materiale forurenset av smittede ville fugler – som f.eks. mennesker, kjøretøy eller utstyr. Ettersom alle de berørte gårder var lukkede besetninger med fugler holdt innendørs konkluderer eksperter med at en direkte overføring fra ville fugler til fjørfe er usannsynlig.
EFSA anbefaler at fjørfeholdere i Europa vurderer sine smittehygieniske prosedyrer på gårder og forbedre dem der det er nødvendig. De anbefaler også å implementere målrettet overvåking av ville fugler i høyrisikoområder og videre undersøkelser av mulige ruter av overføringen av HPAI H5N8 viruset i Europa.
En annen hendelse av interesse som forsterker teorien om at ville fugler er ansvarlig for spredningen av smitten er OIE sin rapport om en jaktfalk (Falco rusticolus) i fangenskap i Washington State i USA har blitt smittet med HPAI H5N8. Falken hadde blitt matet med ville ender og har antakeligvis fått smitten derfra.
Veterinærinstituttet anser fortsatt sannsynligheten for introduksjon av HPAI H5N8 fra Europa til Norge via ville fugler som lav. Dette begrunnes med at hovedtrekket av fugler på denne årstiden går fra nord til sør. Risikoen vurderes fremdeles som lav for norsk fjørfehold.
Veterinærinstituttet har til enhver tid oppegående laboratoriemetodikk for å følge opp eventuell mistanke om fugleinfluensa i Norge. Vi oppdaterer kontinuerlig også vurderingen av risiko for smitteintroduksjon til Norge.
Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Bruce David