Salg av antibakterielle midler til oppdrettsfisk i 2012

Salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk, målt som kg aktivt stoff, ble tredoblet fra 2011-2012, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.       
Likevel er bruken av antibakterielle midler til oppdrettsfisk fortsatt svært liten, siden den mengden som ble solgt i 2012 tilsvarer at i underkant av 1 % av produsert biomasse ble behandlet med en kur (Tabell 2).

Tabell 1. Salg av antibakterielle midler (kg aktiv substans) til bruk på oppdrettsfisk i perioden 2003-2012.                                                  

¹⁾Tallet for florfenikol er korrigert for 2010 og 2011. ²⁾ Tallet for lincomycin/spectinomycin er korrigert for 2011.

Tabell 2. Beregnet antall tonn fisk som kan behandles med en kur med et antibakterielt middel med de mengder som er solgt i 2011 og 2012.

Kaldtvannsvibriose
Den viktigste årsaken til økningen i forbruk av antibiotika fra 2011 til 2012 ligger i at det var et større antall utbrudd av bakteriesjukdommen kaldtvannsvibriose. I 2012 diagnostiserte Veterinærinstituttet sjukdommen i 21 oppdrettsanlegg i Nord-Norge, og i omtrent en tredjedel av disse anleggene ble fisken behandlet med antibakterielle midler. I og med at det i de fleste tilfellene dreide seg om fisk på 2 kg eller mer, var det en betydelig biomasse som ble behandlet. I årene før 2012 var det fra null til seks utbrudd av kaldtvannsvibriose per år. Det er uklart hva som er årsaken til økningen i 2012, men mye tyder på at smittebelastningen fra omgivelsene var stor.

Kaldtvannsvibriose var det dominerende sjukdomsproblemet for norsk oppdrettslaks på 1980-tallet, noe som førte til et forbruk av antibakterielle midler på ca 48 tonn i 1987. Etter dette ble vaksiner tatt i bruk, og sjukdommen kom under kontroll. Lakseproduksjonen i 1987 var på om lag 50 000 tonn, mens det i 2012 ble produsert over en million tonn laks, altså mer enn en 20-dobling. Dødelighet som følge av kaldtvannsvibriose i 21 oppdrettsanlegg er ikke en dramatisk situasjon, sett i forhold til den totale lakseproduksjonen. Imidlertid ser vi at en relativt beskjeden økning i antall utbrudd fører til en stor prosentvis økning i salget, målt i kg,  av antibakterielle midler , som i utgangspunktet var på et svært lavt nivå. Dette understreker viktigheten av at fiskeoppdretterne fortsetter å benytte vaksiner mot de viktigste bakteriesjukdommene, og at vaksinasjon gjennomføres på en optimal måte.

Salg av legemidler mot lakselus

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at forbruket av legemidler mot lakselus i 2012 var betydelig (Tabell 3) og viser en dobling, i antall kg solgt, siden 2011. Det en økning i salget av alle legemiddelgruppene unntatt avermektiner (emamectin benzoat) og hydrogenperoksyd som viser en nedgang i salget sammenlignet med 2011.

Tabell 3. Salg av legemidler mot lakselus (kg aktiv substans) i perioden 2003-2012 

Det økte forbruket av organofosfater, pyretroider og kitinsyntesehemmere i antall kg, gir risiko for økning i forekomsten av resistens mot disse midlene. Det lave forbruket av emamectin (Slice) gjenspeiler trolig en alvorlig resistenssituasjon.

Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at ulike virkestoff brukes i ulike mengder ved behandling. På oppdrag fra Mattilsynet har Veterinærinstituttet oppsummert medikamentbruk registrert i Veterinære legemiddelregister. For å kunne sammenligne bruk av de ulike medikamentene er tallene sammenstilt som antall rekvisisjoner knyttet til gitte lokaliteter.

Figur 1: Boksplot som viser fordeling av månedlig antall rekvisisjoner av ulike legemiddelgrupper benyttet i behandling mot lakselusinfeksjon hos oppdrettslaks. 

Geografisk fordeling av rekvisisjoner er beskrevet i fiskehelserapporten for 2012 og viser at bruk av pyretroider og organofosfater er overlappende, mens hydrogenperoksid og benzuroner (kitinsyntesehemmere) er brukt i avgrensete geografiske områder. Emamectin har vært rekvirert lite i 2012 og men det er få rekvisisjoner i mange lokale områder med stor tetthet av oppdrettsvirksomhet.

Veterinærinstituttet er bekymret for det høye legemiddelforbruket mot lakselus fordi det kan medføre økt forekomst av resistens. Det er viktig å ha fokus på etablering av gode behandlings- og forebyggingsregimer og bruk av ikke-medikamentelle tiltak for å bevare effekten av legemidler mot lakselus til bruk i perioder med høyt smittepress. 

Salg av legemidler mot bendelmark 

Etter noen år med beskjedne antall påvisninger av bendelmark (Eubothrium sp.)i tarm hos laks i sjøen, ble det i 2011 rapportert om økte forekomster. Samme tendens rapporteres også for 2012 fra fiskehelsetjenestene.  Parallelt med dette har det vært en mangedobling salget av legemidler mot bendelmark, det vil si praziquantel (Tabell 4) noe som kan medføre fare forresistensutvikling mot dette legemidlet.

 Tabell 4. Midler mot bendelmark (kg aktiv substans) i perioden 2003-2012

Les mer om forbruket av avlusningsmidler i 2010 hos Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.

Se også

• Veterinærinstituttets temasider om lakselus
• Nasjonale veiledere for lakselusbekjemping

Kontaktpersoner  

Atle  Lillehaug ved spørsmål om antibiotiakbruk

Randi Grøntvedt ved spørsmål om forbruk av lakselusmidler