Glomma ble rammet av krepsepest i 1987. Deretter ble edelkreps (Astacus astacus) gjenintrodusert i 1989, og bestanden var i god utvikling fram til 2002. Da krepsefisket skulle åpne i 2003 var imidlertid denne delen av vassdraget krepsetomt. Senere analyser har bekreftet at dette skyltes krepsepest. Siden 2004 har krepsepestsituasjonen i Glommavassdraget blitt overvåket ved å holde kreps i bur på utvalgte lokaliteter, og ved tegn på sykdom eller dødelighet blir kreps sendt inn til Veterinærinstituttet for diagnostiske undersøkelser. Burforsøkene er en del av et overvåkningsprogram som Mattilsynet driver.
Siden den gjenintroduserte bestanden av edelkreps i Glomma forsvant i 2003 har Veterinærinstituttet påvist krepsepest i Glomma flere ganger hos kreps i burforsøk, bla. a. ved Kongsvinger (2005) og nord for Vormsund (2007 og 2008). Denne gangen er det igjen påvist krepsepest på en edelkreps fra et bur ved Kongsvinger.
Påvisningen bekrefter at det fortsatt er aktiv smitte av krepsepest i Glomma, seks år etter krepsepestutbruddet som ledet til utrydding av kreps denne delen av Glomma. Det er ikke kjent om smitten har vært tilstede siden dette utbruddet, eller om den jevnlig gjenintroduseres. Med jevnlige påvisninger av krepsepest i perioden 2005-2009 er det imidlertid mye som tyder på at smitten vedlikeholdes i vassdraget.
Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci som er en naturlig og relativt harmløs parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps som signalkreps, men opptrer som en svært smittsom og dødelig sykdom på europeisk kreps som edelkreps. Det eneste kjente smittereservoaret for krepsepest i Europa er introdusert nordamerikansk ferskvannskreps. Det kan imidlertid ikke utelukkes at A. astaci overlever i form av ukjente hvilestadier eller på ukjente mellomverter.
I Norge er det siden 2006 oppdaget ulovlig introdusert og pestbærende signalkreps på tre ulike lokaliteter, henholdsvis i Brevik, i Haldenvassdraget og på Ostøya. I Glomma har verken undersøkelser med teiner eller dykking til nå gjort funn av ulovlig introdusert signalkreps.
Krepsepest er definert som liste 3 sykdom – nasjonal sykdom i FOR 2008-06-17 nr 819 (Omsetnings- og sykdomsforskriften). Dette innebærer at det kan utarbeides nasjonale strategier for smitteforebyggende tiltak og bekjempelse av sykdommen. Ved påvisning av krepsepest setter Mattilsynet i verk strenge tiltak for å hindre videre smittespredning.
Videre lesning:
Veterinærinstituttets faktaark om krepsepest
Rapport om Krepsepest - smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak
Forslag til tiltaksplan mot spredning av signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget
Pågående forskning: Intensiverer kampen mot krepsepest og signalkreps
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Trude Vrålstad, forsker, seksjon for mykologi
Tlf: 23 21 62 47 / 932 22 380
E-post: trude.vralstad@vetinst.no
Atle Lillehaug, seksjonsleder, seksjon for fiskehelse
Telefon: 23 21 61 20
E-post: atle.lillehaug@vetinst.no