Nye antibiotikaresistensfunn i kyllingkjøtt, svin og kjæledyr

Denne saken er eldre enn to år

Sammenhengen mellom bruk av antibiotika og utvikling av resistente bakterier er godt dokumentert. I Norge har vi et lavt forbruk av antibiotika på landdyr og en god resistenssituasjon. Men i løpet av det siste året har vi påvist uvanlige resistensformer og svært multiresistente bakterier. Økende globalisering, reisevirksomhet, og ukritisk bruk av antibakterielle midler i noen deler av verden er med på å bidra til denne utviklingen

Bakterier som er resistente mot ett eller flere antibiotika er et økende problem i mange land i verden. Resistens respekterer verken landegrenser eller artsgrenser. Det derfor viktig å bekjempe denne utviklingen på flere plan, både i Norge og gjennom internasjonalt arbeid.

Effektivt hjelpemiddel

Antibiotika har i mange tiår vært et effektivt hjelpemiddel i behandlingen av infeksjonssykdommer og dermed bidratt til god helse og velferd. Ukritisk bruk til dyr og mennesker medfører imidlertid problemer med resistente bakterier. Den europeiske antibiotikadagen som markeres 18. november hvert år er et tiltak for å øke bevisstheten rundt antibiotika og resistensproblematikk. Veterinærinstituttet undersøker og overvåker resistensforekomst hos bakterier isolert fra dyr og mat samt bidrar med sammenstilling av data om antibiotikaforbruk hos dyr som presenteres i en årlig rapport, NORM/ NORM-VET som viser resultatene for både human- og veterinærmedisin.

Rapporten fra 2012 viser at Norge har et lavt forbruk av antibiotika på landdyr og lav forekomst av resistente bakterier sammenlignet med mange andre land i Europa. Risikoen for spredning av resistente bakterier med kjøtt og kjøttprodukter er derfor liten og sikrer norske forbrukere trygg mat. Unntaket er kyllingproduksjon og familiedyr, særlig på hund. Det er også hos svin påvist MRSA (meticilinresistente Staphylococcus aureus) i besetninger på Østlandet og i Rogaland. Disse MRSA bakteriene har i enkelte tilfeller smittet over til mennesker på gårdene.

Marianne Sunde, Veterinærinstituttet

Marianne Sunde, Veterinærinstituttet

Resistens mot kritisk viktige antibiotika utgjør et stort folkehelseproblem globalt.
− I forbindelse med overvåkning av antibiotikaresistens i 2012 fant vi såkalt ESBL-produserendeE.coli i 32 % av prøvene fra norskproduserte kyllingfileer, forteller Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet.− Vanligvis fører ikke denne typen til sykdom hos mennesker, men slik antibiotikaresistens kan muligens overføres til andre varianter og bli en trussel for folkehelsa. Vi vet fortsatt for lite om dette, men nederlandske studier har vist sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesket.E.coli medfører alvorlige sykdommer og det er derfor alvorlig om det oppstår antibiotikaresistenteE.coli-bakterier.

Stadig oftere påviser Veterinærinstituttet multiresistente bakterier hos hunder og katter. − Innen veterinærmedisin er det en uskreven regel at en skal unngå å bruke antibiotika som er kritisk viktige til behandling av infeksjoner hos mennesker, men dessverre ser vi at dette likevel skjer. Likeledes ser vi mye bruk av bredspektret antibiotika som også er uheldig. Vi finner nå en ekstremt resistent stafylokokkbakterie hos hund som tilsvarer av menneskets gule stafylokokker. Klare regler for antibiotikabruk må på plass slik at eiere og klinikker kan bli enda mer bevisste på hvordan de skal hindre smitte mellom dyr, avslutter Sunde. Det importeres også hunder til Norge fra land hvor resistente bakterier er vanlige. Slik hunder vil kunne ha med seg bakteriene til Norge og kan være en smitte kilde til mennesker.

 

Les om råd til dyreklinikker

Les mer i Argus nr. 3 2012 om multiresistens hos kjæledyr og resistente E.coli-bakterier i kylling (side 3 og 5)

Norm Norm-Vet-rapporten 2011

Kontaktperson Veterinærinstituttet

Marianne Sunde

Del artikkel