I sitt doktorgradsarbeid utført ved Veterinærinstituttet har Irene Ørpetveit studert molekylære mekanismer tidlig i en IPN-virusinfeksjon. Alle virus er avhengig av vertsceller for å formere seg. Kunnskap om hvordan et virus kommer seg inn i vertsceller kan gi bedre forståelse av sykdommen og vertsbredden i tillegg til å bidra i utvikling av bedre vaksiner og medisiner. Ørpetveit fant at IPN-viruset binder seg spesifikt til molekyler på overflaten av en rekke ulike celletyper. Dette indikerer at IPN-viruset benytter en opptaksmekanisme som aktiveres av et ytre signal, for eksempel ved at et virus binder seg til molekyler på overflaten.
Det er kjent at IPN-virus tas inn i cellene via vesikler, membranblærer, som så avsnøres fra cellemembranen. Irene Ørpetveit har studert disse vesiklene nærmere og funnet at IPN-viruset ikke er avhengig av lav pH mens opptaksprosessen pågår. Dette er et viktig trinn i identifiseringen av opptaksmekanismen som viruset benytter. Hun har også studert infeksjon av IPN-virus i antatt ikke-mottakelige celler, og resultatene herfra kan gi økt kunnskap både om opptaksmekanismer og vertsbredde.
Som et ledd i doktorgradsarbeidet ble en molekylærbiologisk metode utviklet, en såkalt real-time reverse trascription-polymerase chain reaction (real-time RT-PCR). I forbindelse med validering og optimalisering av denne metoden ble den sammenlignet med virusisolering i cellekultur, som er den tradisjonelle metoden for å påvise IPN-virus, i et større prosjekt.
Her ble blant annet distribusjonen av IPN-virus i ulike deler av laksenyre undersøkt. Resultatene viser at hodenyre og midtnyre inneholder omtrent like mye virus. Dette er gode nyheter for de som tar ut prøver til IPN-undersøkelse i felt, fordi prøveuttak fra hodenyre er mer tidkrevende enn fra midtnyre. Samtidig viste forsøkene at uttak fra halenyre bør unngås.
Effekten av ulike konserverings- og lagringsprosedyrer ble testet ut på parallelle hodenyreprøver. Prøver til IPN-virusundersøkelse konserveres vanligvis enten på modifisert cellekulturmedium (transportmedium) eller på RNAlater® som er et kommersielt RNA-stabiliserende middel. Ørpetveits arbeid viser hvordan noen metoder for konservering og lagring av nyreprøver fra bærerfisk kan ha direkte innvirkning på prøveresultatet ved å gi falske negative resultater.
Basert på resultatene anbefales det at prøver som tas ut på transportmedium må homogeniseres straks ved ankomst til laboratorium. All lagring må foregå ved minus 80 °C.
Nyrevev på RNAlater® kan kun analyseres ved hjelp av molekylærbiologiske metoder, som real-time RT-PCR. Nyrevev konserveres ikke bedre på RNAlater® enn på transportmedium, noe som indikerer at det kun er nødvendig å benytte dette middelet når det er stor sjanse for transportforsinkelse til laboratoriet.
Real-time RT-PCRen viser seg å være minst like sensitiv som tradisjonell virusisolering i cellekultur for påvisning av IPN-virus. Real-time RT-PCR er mye mindre tids- og kostnadskrevende. På sikt vil derfor real-time RT-PCRen implementeres til diagnostiske formål og benyttes i sammenheng med for eksempel stamfisk-undersøkelse og undersøkelse av yngel som er for liten for patologisk undersøkelse.
Cand. Scient. Irene Ørpetveit disputerte 14. desember 2010 for PhD-graden ved Norges Veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Early events in replication of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV)”
Personalia:
Irene Ørpetveit kommer opprinnelig fra Haugesund. Hun tok Cand. scient-graden i fysiologi ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo i 1997. Etter ett år som lærer i videregående skole, jobbet hun tre år ved Institutt for kjemi og mikrobiologi ved UMB (tidligere Norges landbrukshøgskole). Irene Ørpetveit har siden 2001 vært ansatt ved Veterinærinstituttets seksjon for virologi og serologi.
Kontakt:
Irene Ørpetveit,
Tlf: 23 21 64 05
E-post: irene.orpetveit@vetinst.no