Genmodifisering innebærer endringer av koden i arvestoffet (DNA). Disse endringene gir nye egenskaper til den aktuelle genmodifiserte organismen (GMO). Tilførte og kjente egenskaper kan gi positive eller negative konsekvenser for helse, miljø og samfunn.

I Norge og EU kreves det alltid godkjenning av en GMO før GMOen eventuelt tillates brukt i f.eks. mat og fôr. Godkjenning forutsetter en omfattende risikovurdering der både positive og negative konsekvenser utredes grundig. For å kunne gjøre en slik risikovurdering er det en forutsetning at man har tilstrekkelig detaljert kunnskap om alle modifiseringene som finnes i GMOen.

Når man står overfor en helt ukjent GMO er tilgjengelig kunnskap om genmodifiseringene i beste fall svært mangelfull og i verste fall helt fraværende. Det medfører at man ikke kan foreta den helt nødvendige risikovurderingen. Og hva verre er: Man har i realiteten ingen mulighet for å oppdage GMOen før eventuell skade har skjedd. Dette har lenge bekymret forskere på Veterinærinstituttet og andre som har ansvar for beredskap rundt GMO.

I en artikkel i det velrennomerte tidsskriftet Scientific Reports (del av Nature Publishing Group) beskriver forskere fra Veterinærinstituttet, Kina og Slovenia en helt ny og effektiv metode for å identifisere alle typer av genmodifiseringer, inkludert de som på forhånd er helt ukjente. Metoden bygger på den seneste utviklingen innen avansert DNA-sekvenseringsteknologi kombinert med avanserte dataanalyser, forteller forsker Arne Holst-Jensen.

I artikkelen viser vi at metoden fungerer svært godt på to genmodifiserte ristyper. Ennå er det betydelig rom for videreutvikling og forbedringer av metoden, og samarbeidet vårt vil derfor fortsette i årene som kommer. Ris er en plante hvor man allerede kjenner hele det forholdsvis lille arvestoffet (genomet; knapt 400 millioner basepar).

For andre arter må vi ennå vente litt på å få tilstrekkelig detaljert kunnskap om hele genomet. Særlig gjelder det planter med mye større genomer enn ris (flere milliarder basepar). Likevel: Allerede nå mener vi det er mulig å avsløre om en konkret ristype er (ukjent) GMO i løpet av en til to uker. Om noen år tror vi dette kan gå enda raskere og gjelde de aller fleste mat- og fôrplanter. Metoden er dessuten like godt egnet for å avsløre genmodifiseringer i dyr eller andre organismegrupper.

Last fritt ned artikkelen i Scientific Reports

Kontakt:

Arne Holst-Jensen, forsker, dr.scient., tlf. 4110 6362, arne.holst-jensen@vetinst.no

Bjørn Spilsberg, forsker, dr.philos., tlf. 2321 6259, bjorn.spilsberg@vetinst.no