Nationen antyder i sine artikler om Veterinærinstituttet den 3. og 4. september at det er en sammenheng mellom forsinket utbetaling på vel 21 millioner kroner fra Staten og nedbemanningen på rundt 10 % som Veterinærinstituttet gjennomførte vinteren 2014.

Gudmund Holstad, som er administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, påpeker at dette er en sammenkobling som er feil. – Nedbemanningen er en direkte konsekvens av svikt i oppdragsinntekter for 2014 og økte pensjonskostnader og har ingenting med den ene forsinkede innbetalingen fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), sier han og forklarer:

– Veterinærinstituttet får opp mot 60 % av sine inntekter gjennom oppdrag. For 2014 forventes det et fall i oppdragsinntektene på 32 millioner kroner. Derfor har vi måttet gå til det skritt å nedbemanne.

Veterinærinstituttet er et forskningsinstitutt eid av LMD og Nærings og Fiskeridepartementet. Bevilgningen fra LMD til Veterinærinstituttet for 2013 på litt over 85 millioner kroner skulle utbetales i fire rater. Den ene utbetalingen på 21,34 millioner uteble ved en feil i rutinene hos LMD. Denne ble etterbetalt i 2014 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. De statlige rutinene tilsier at en slik etterbetaling må bevilges av Stortinget på nytt.

Nationen fremstiller det som om instituttet hadde 21 millioner kroner til gode hos Landbruksdepartementet og skriver at vi ikke varslet LMD om dette: «Sa ikke fra om at 21 millioner manglet».

–Veterinærinstituttet hadde hele tiden god dialog med LMD for å få utbetalt de 21,34 millionene som instituttet ikke hadde fått fra departementet i 2013. Feilen ved manglende utbetaling i 2013 ble rettet opp ved at utbetalingen kom etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2014. Det uteblitte beløpet på 21,34 millioner ble ført som et krav i regnskapet for 2013, dvs. penger som LMD skylder Veterinærinstituttet ved årets slutt. Med andre ord – disse pengene hadde Veterinærinstituttet brukt og beregnet inn i sitt regnskap for 2013. Det er derfor ikke riktig at dette er ekstrapenger for budsjettåret 2014 slik Nationen antyder, sier Holstad og fortsetter:

– Det står flere feilfortolkninger og faktafeil i Nationen som Veterinærinstituttet må korrigere.
Nationen skriver at tekniske problemer ved utfaktureringssystemet vårt førte til at Veterinærinstituttet ikke fikk sendt ut regninger, og at vi på slutten av 2013 hadde nærmere 30 millioner kroner i ubetalte regninger som hadde hopet seg opp. Dette fremstilles som om vi manglet oversikt over at vi hadde disse pengene utestående. Fakta er at alle ubetalte regninger inntektsføres. Det som ikke er innbetalt, føres opp som et krav i regnskapet. De ubetalte regningene påvirket derfor ikke regnskapet for 2013 og hadde derfor ingen innvirkning på nedbemanningsprosessen.

Nationen påstår også at Veterinærinstituttet manglet økonomisjef fra september i fjor til mai i år. Dette er også feil. Fakta er at Veterinærinstituttet hadde en fungerende økonomisjef fra september i fjor til mai i vår.

Nationen skriver at i deler av denne perioden var avdelingsdirektør for administrasjonsavdelingen sykemeldt. Fakta er at Veterinærinstituttet har hatt to dyktige vikarer som avdelingsdirektør for administrasjonsavdelingen, og ledelse av administrasjonsavdelingen ble ivaretatt på en god måte i perioden avdelingsdirektør var sykmeldt.

I Nationen 4. september i artikkelen «Sår tvil om oppsigelser» er Professor i regnskap ved Handelshøyskolen BI, Hans Robert Schwencke intervjuet om Veterinærinstituttets økonomistyring. Han sier: «En av følgene av at pengene ikke i stedet sto på bankkonto gjennom 2013 er 1,5 millioner i tapt renteinntekt.»
– Dette er også feil. Bevilgninger overføres til Norges Bank. Disse pengene gis det ikke renteavkastning på. Veterinærinstituttet har altså ikke tapt 1,5 millioner kroner på at bevilgningen kom på etterskudd slik som det fremstilles.

Førsteamanuensis i økonomistyring, Terje Berg uttaler at dersom man på Veterinærinstituttet visste om de manglende pengene og ikke gav beskjed om det til departementet, tyder det på «dårlig dialog med eier, noe som er ugunstig».

– Dette er også feil. Vi har svært god dialog med våre eiere, både ved uformell og formell kontakt og på lederplan og saksbehandlerplan. Men når vi kommuniserer med hverandre kan misforståelser oppstå. Vi har derfor etablert rutiner med våre eierdepartement, rutiner som sikrer god oppfølging også av økonomisaker, avslutter Holstad.