Mykoplasma fra sau årsak til lungebetennelse hos moskus

Denne saken er eldre enn to år

Høsten 2012 ble det registrert mange døde moskus på Dovrefjell, og undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet har vist at dyrene døde av lungebetennelse. Primærårsaken til lungebetennelsen ser ut til å være infeksjon med en type mykoplasma-bakterier som forekommer hos sau.

Moskusstammen på Dovrefjell besto sommeren 2012 av cirka 350 dyr. I andre halvdel av august og i september registrerte Statens naturoppsyn (SNO) cirka 40 døde dyr, og flere sjuke dyr ble avlivet. Det reelle tallet på dyr som døde under sjukdomsutbruddet er trolig betydelig høgere. De aller fleste døde dyrene ble oppdaget i sørlige deler av moskusens utbredelsesområde. 

Laboratoriefunn
Veterinærinstituttet gjennomførte innledningsvis obduksjon av tre selvdøde moskuser. Disse hadde alvorlig lungebetennelse, men smittestoff som kunne være årsak til lungebetennelsen lot seg ikke identifisere på grunn av omfattende forråtnelse. For å sikre egnede prøver for mikrobiologiske undersøkelser ble det gjennomført et feltbesøk, og SNO fikk utlevert utstyr for prøvetaking av sjuke dyr som ble avlivet. Det ble tatt prøver fra fem avliva, sjuke dyr.

Lungeprøvene ble undersøkt med konvensjonelle metoder for dyrkning av bakterier og avanserte molekylær-genetiske metoder. Det ble blant annet anvendt en metode (såkalt pyrosekvensering) som kan fange opp tilstedeværelse av genetisk materiale fra et stort spekter sjukdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus, sopp).   

Ved pyrosekvenseringen ble det påvist store mengder genetisk materiale fra bakterien Mycoplasma ovipneumoniae i lungeprøvene fra alle de fem avliva moskusene. Det ble ikke funnet virus i prøvene. Genetisk materiale fra ulike andre bakterier som kan forekomme ved lungebetennelser hos dyr, eksempelvis Pasteurella-bakterier, ble også påvist, men ikke hos alle de undersøkte dyrene. Slike bakterier forekommer ofte i svelget hos friske dyr, men kan ha betydning som tilleggsinfeksjon (sekundærinfeksjon) i tilknytning til en annen primærinfeksjon, for eksempel med mykoplasma-bakterier eller luftveis-virus.

I etterkant av mykoplasmafunnet i prøvene fra avliva moskus, ble det gjennomført spesifikk molekylær-genetisk undersøkelse (real time PCR) for Mycoplasma ovipneumoniae i fryselagra lungemateriale fra henholdsvis åtte moskuser som ble funnet døde under utbruddet, og fra 12 moskuser som i første halvdel av 2012 var drept av toget eller avliva fordi de hadde vandret ut av moskusstammens leveområde. Alle de åtte dyrene som ble funnet døde under utbruddet testet positivt for Mycoplasma ovipneumoniae, mens de 12 dyrene som ble prøvetatt før utbruddet testet negativt.

Konklusjon
Det kan med rimelig stor sikkerhet slås fast at Mycoplasma ovipneumoniae har spilt en avgjørende rolle som primær årsak til sjukdomsutbruddet hos moskus høsten 2012. Mykoplasma er en spesiell gruppe (slekt) bakterier som er svært vanskelige å dyrke frem i laboratoriet. Mycoplasma ovipneumoniae forekommer i luftveiene og en viktig årsak til kronisk lungebetennelse hos sau her i landet. Men infeksjonen utløser vanligvis ikke vesentlig klinisk sjukdom er derfor lite påaktet i saueholdet.

Obduksjon av moskus

Obduksjon av moskus
Foto: Mari Press

Det finnes ingen beskrivelser av mykoplasma-infeksjoner hos moskus i litteraturen, og det er sannsynlig at utbruddet av lungebetennelse har oppstått etter smitteoverføring fra sau. Etter at smitteintroduksjonen fra sau har funnet sted, har trolig infeksjonen bredd seg videre fra moskus til moskus. I sørlige deler av moskusens utbredelsesområde finnes det sau på fjellbeite. Det er også utplasserte mange saltslikkesteiner, og det er observert at moskusen jager sauen bort fra disse. Disse saltslikkesteinene fungerer som kontaktpunkter, og skaper muligheter for nærkontakt og smitteoverføring mellom sau og moskus.

Hva som vil skje etter at sjukdomsutbruddet har klinget av, er et åpent spørsmål. Ulike arter av mykoplasma regnes for å være sterkt knyttet til bestemte dyrearter, og Mycoplasma ovipneumoniae er bare beskrevet hos sau og geit. Det er derfor ikke usannsynlig at smitten vil forsvinne fra moskuspopulasjonen i etterkant av utbruddet, og at eventuelle nye sjukdomsutbrudd vil være avhengig av ny smitteintroduksjon fra sau. I så fall vil det være viktig i størst mulig grad å hindre kontakt mellom disse dyreartene, og utplassering av saltslikkesteiner i terrenget bør avvikles.  

Les også
Sjukdomsutbrudd hos moskus på Dovre (27.08.2012)
Laboratoriefunn hos døde moskus på Dovre (04.09.2012)

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet
Kjell Handeland
fagansvarlig vilthelse

Del artikkel