Mycoplasma ovipneumoniae er vanlig forekommende i luftveiene hos sau i store deler av verden, inkludert Norge, men forårsaker vanligvis ikke sjukdom hos sau. Veterinærinstituttet undersøkte nesesvabere fra 40 sauer fra fire ulike besetninger som hadde vært på sommerbeite i moskusområdet sommeren 2012, og M. ovipneumoniae ble påvist i nesehula hos halvparten av sauene. Vi undersøkte også 100 moskus fra Grønland, hvor den norske moskusen ble innført fra. Ingen av de undersøkte moskusene fra Grønland var bærere av denne bakterien.

Det konkluderes med at sjukdomsutbruddene i moskusstammen på Dovre høgst sannsynlig skyldes mycoplasma-smitte fra sau på sommerbeite i området. Mycoplasma-bakterier overlever i svært liten grad utafor dyret, og smitter bare gjennom nær kontakt. Nærkontakt mellom sau og moskus ses på saltslikkeplasser som er etablert for sau (og storfe) i søndre deler av moskusområdet. Disse saltslikkeplassene representerer kontaktpunkter med fare for smitteoverføring.

Resultatene av Veterinærinstituttet sine undersøkelser peker i retning av to separate smitteintroduksjoner fra sau til moskus i 2006 og 2012. Det faktum at sjukdomsutbruddet i 2006 omfattet alle aldersgrupper av moskus, mens 2012 utbruddet var avgrenset til kalver og unge voksne, tyder på at dyrene som hadde overlevd utbruddet i 2006, var immunologisk beskyttet mot ny smitte i 2012.

Smittekilden til de få tilfellene av mycoplasma-lungebetennelse som ble påvist hos moskuskalver høsten 2013 (og høsten 2014 – undersøkelsene ikke avsluttet), er et åpent spørsmål. Kalvene kan tenkes smittet gjennom kontakt med sau, eventuelt ved at mordyret eller andre moskuser har etablert en kronisk mycoplasma-infeksjon og fungert som smittespredere.

Her kan du lese en vitenskapelig artikkel som oppsummerer forskningsresultatene om lungebetennelse hos moskus på Dovre.

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet:
Kjell Handeland