EU-Kommisjonen anbefaler at det kontrolleres og kartlegges for meldrøye i korn for å fremskaffe analyseresultater som grunnlag for å vurdere bakgrunnsverdier og eventuelle endrede grenseverdier. Nåværende grenseverdi er 1000mg/kg korn (0,1 vekt % sklerotier av meldrøye = Claviceps purpurea). Veterinærinstituttet har derfor på oppdrag fra Mattilsynet gjennomført en pilotundersøkelse av 36 prøver av norsk korn høstet i 2012 for å kartlegge forekomst av meldrøye og dens toksiner (ergotalkaloider) i rug, hvete og bygg.
Resultatene indikerer at meldrøye kan være et større problem i norsk korn enn hittil antatt. Totalt 14% av prøvene tangerte eller overskred EUs grenseverdi for vekt% sklerotier (0,1%). Imidlertid er det kun prøver av rug som overskrider EUs grenseverdi. Det ble også påvist spor eller lave mengder ergotalkaloider i flere av prøvene, men her finnes det ingen grenseverdier i EU.
Rug er lite benyttet i dyrefôr. Mengdene med ergotalkaloider tilsvarende det som ble påvist i prøvene fra denne relativt begrensede pilotundersøkelsen forventes dermed å utgjøre svært liten risiko for husdyr. Imidlertid kan mennesker som spiser mye rug kunne komme over TDI (tolerabelt daglig inntak) ved inntak av tilsvarende mengder som ble påvist i undersøkte rugprøver.
Faren for meldrøyeangrep er stor dersom det er kaldt, fuktig vær i blomstringsperioden, som tilfellet var i Norge i 2011 og 2012. En slik værtype kan bli vanligere p.g.a. klimaendringer, derfor er det viktig å kartlegge nye situasjoner og farer som kan oppstå med denne soppen. Kantvegetasjoner rundt åkerlandskap i Norge består ofte av sterkt meldrøyeinfisert gras, med risiko for videre infeksjoner av avling eller kontaminering ved innhøsting.
I 2012 påviste også Veterinærinstituttet meldrøye i økologisk dyrefôr basert på timotei i mengder som lå nær 0,1% grenseverdien for kornbasert fôr (http://www.vetinst.no/Nyheter/Se-opp-for-meldroeye/(language)/nor-NO). Man vet lite om helsemessige langtidseffekter ved lave toksinkonsentrasjoner hvor “cocktaileffekter”, det vil si samspill mellom flere toksiner, potensielt kan forsterke toksisiteten.
Meldrøye har i gammel tid forårsaket lemlestelse og massedød mennesker og dyr som fikk i seg meldrøyeholdige kornprodukter. Det er velkjent at meldrøyeforgiftning kan forårsake aborter, koldbrann, tap av lemmer og i verste fall død som følge av de giftige ergot alkaloidene.
Ny forskning ved Veterinærinstituttet har også avslørt at meldrøye i tillegg produserer såkalte indol-diterpener som kan forårsake nevrologiske problemer, f.eks. kraftige skjelvinger og epilepsilignende anfall. Slike gifter produseres også av enkelte lagringsmuggsopp innen slektene Penicillium og Aspergillus. Nevrologiske problemer hos dyr kan med andre ord skyldes en rekke lignende mykotoksiner alene eller i samspill, og de kan dannes av ulike sopp som kan komme inn i fôrproduksjonsprosessen på ulike stadier.
Faktaark om Claviceps purpurea
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Trude Vrålstad