Å plante trikikinlarver i burgere er ikke “hverdagskost” for parasittologene ved Veterinærinstituttet. Vanligvis er oppgaven den motsatte - å lete etter trikiner eller andre “uhumskheter” i kjøttprøver, avføring, blod m.m. Trikiner er parasitter som kan finnes i kjøtt og som er farlig for mennesker dersom vi får disse i oss. Derfor har vi en egen instans, Kjøttkontrollen, som tester kjøttet vi skal spise. Men i fravær av trikiner er det viktig å kunne trene på å gjenkjenne og finne de små larvene.
Trikiner sprer seg ved at infisert kjøtt blir spist av andre, for eksempel rotter. Disse kan i sin tur bli spist av gris i fjøs (med dårlig gnager kontroll) eller utegående gris.
Ringtest – en test av gjennomføring av testene på ulike lab´er
Veterinærinstituttet som er nasjonalt referanselaboratorium for flere zoonotiske parasitter, bl.a. trikiner, kjører nå det som blir kalt
ringtest til ulike laboratorier. Dette er en test som skal kontrollere at tester som blir gjort på ulike laboratorier gjøres på en mest mulig ensartet måte og kommer opp med et mest enhetlig resultat. Ringtester, også kalt sammenlignbare laboratorieprøver (SLP) skjer enten ved at en og samme prøve sendes fra laboratorium til laboratorium for å se om de kommer opp med samme resultat, eller ved at tilnærmet like prøver sendes parallelt til alle samtidig. En ringtest gir både øvelse i å bruke metoder en er akkreditert for og er en sjekk på at testene går riktig for seg.
Fra most larvepodet mus til larveinfiserte burgere
− For å trene laboranter og teste kompetanse og ferdigheter i metodebruk har Veterinærinstituttet lagd trikinpodede hamburgere. Disse er nå er sendt til de ulike laboratorier som skal være med i ringtesten. Trikinene stammer fra en laboratoriemus som var podet med trikinlarver.
Kjøttet fra denne musa ble most og gjennomgikk deretter en kunstig fordøyelsesprosess der larvene ble skilt ut. Deretter blir det laget burgerne som blir innsatt med et kjent antall trikinlarver og telt av to fagpersoner fra oss, forteller Rebecca Davidson. − Målet er at laboratoriene som får tilsendt de spesielle “burgerne” skal avsløre tilnærmet likt antall trikinlarver gjennom sine analyser.
− For oss er dette samtidig en øvelse i hvordan å utføre en ringtest og en anledning til å holde kontakt med de akkrediterte laboratoriene og minne om at de kan ta kontakt med oss og få bistand fra oss, forteller Rebecca Davidson, parasittforsker ved instituttet. – Vi har ingen overformynderrolle, men har ansvar for å gi støtte til de som jobber i kjøttkontrollen. Vi skal bidra til at det enkelte laboratorium er oppdaterte i metodebruk og samkjørt med de andre laboratoriene når det gjelder hvordan testene gjennomføres.
Følger EUS retningslinjer
Veterinærinstituttet har i år for første gang vært med i EUs trikinringtest og kommet ut med gode resultater, både med det som kalles magnetrørmetoden og molekylæridentifisering. Dette betyr at Veterinærinstituttet på lik linje med nasjonale referanselaboratorium for trikiner i andre land er samkjørte i forhold til EUs gjeldene retningslinjer for hvordan slike tester skal gjennomføres. Norge har tidligere deltatt på lignede tester i regi av Veterinærinstituttet i Sverige, SVA (Statens Veterinärmedicinska Anstalt)) i 2010 og 2011. − Under ringtesten i 2010 fikk vi ikke godkjent våre metoder og fant da svakheter ved utstyret vi brukte. En feil type trakt gjorde at vi fant altfor få trikinlarver. Dette viste oss samtidig hvor viktig slike ringtester er.
Holder kurs
− En av oppgavene vi har er å holde kurs og lære opp laboranter fra bl.a. Kjøttkontrollen.
I uke 41 holder vi kurs i Oslo med svenske Dan Christensson om innleid foredragsholder. Påmelding til disse skjer gjennom Mattilsynet, ingveig.olberg@mattilsynet.no
I uke 43 sender Vetrinærinstituttet ut trikinringtest til påmeldte laboratorier.
Kontaktperson Veterinærinstituttet: