Kombinerte GMOer er på mange måter andre generasjons GMOer. Disse GMOene byr på en rekke nye utfordringer i forhold til risiko, regelverk og påvisning/merking. Forskere fra Belgia, Frankrike og Norge har sammen sett på disse utfordringene i en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Environmental Biosafety Research.

Risikovurderingen må for eksempel ta hensyn både til de enkelte egenskapene og til de mulige effektene av å kombinere egenskaper. Muligheten er også tilstede for utilsiktede effekter. Risikovurderingen av kombinerte GMOer blir derfor vanskeligere enn for første generasjons GMOer.

Det å kombinere egenskaper kalles ”gene stacking”, som på norsk kan oversettes til å stable gener. GMOer med kombinerte egenskaper kalles derfor gjerne for ”gene stacks”, eller ”stacked GMOs”. De kan fremstilles på flere måter: 1) Ved å sette inn nye egenskaper i en eksisterende GMO; 2) ved å sette inn flere egenskaper samtidig; eller 3) ved å krysse to GMOer slik at avkommet får tilført egenskaper fra begge foreldre. Det siste kan også skje utilsiktet i åkeren når to GMOer fra samme art, for eksempel mais, dyrkes i nærheten av hverandre. Regelverket krever både risikovurdering og godkjenning før en kombinert GMO er lovlig. Hvordan skal man forholde seg til en utilsiktet krysning?

Verken det norske eller EUs regelverk sier noe klart om hva som er grunnlag for å identifisere og beregne mengden GMO i et vareparti. Avhengig av hvordan man velger å tolke regelverket kan et vareparti erklæres som lovlig eller ulovlig, merkepliktig eller ikke merkepliktig på grunn av denne uklarheten. Slikt skaper usikkerhet og interessekonflikter.

Kontaktperson
Arne Holst-Jensen, forsker, fagansvarlig GMO
Seksjon for matbakteriologi og GMO
Tlf.: 411 06 362
E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no