Klamt klima kan gi giftig soppvekst

Denne saken er eldre enn to år

I disse dager går mange kornprodusenter rundt med fingrene krysset, og det er ikke på grunn av fotball-VM. Været på denne tiden har nemlig stor betydning for hvordan kornhøsten blir. Rundt blomstring er kornet spesielt mottakelig for sopp-smitte, og hvis været er varmt og fuktig stortrives soppen.

Aksfusariose er en av de mest utbredte kornsykdommene på verdensbasis, og forårsakes av flere muggsopparter innen slektenFusarium. Soppen angriper kornplantene på ulike stadier i vekstsesongen, vanligvis i aksdelen av planten, og kan forårsake store avlingstap og nedsatt spireevne. Et komplekst samspill mellom soppart, plantesort og klima er avgjørende for om plantene smittes eller ikke. Rundt blomstring er kornet spesielt mottakelig for smitte, siden flere av soppene bruker pollen som næringskilde og pollenknappen som inngang til kornet. Soppen trives aller best under fuktige forhold, og regn i tiden rundt aksskyting øker risikoen for smitte betraktelig.

Egentlig burde aktører langs hele næringskjeden krysse fingrene for været. Regn og fuktighet i dag kan ha stor innvirkning på høstens avling, og vil påvirke en rekke relaterte faktorer; dyrehelse og husdyrproduksjon, kornpriser, bakekvalitet, fôr-kvalitet og tilgang på såkorn. Det vil også påvirke hvor mye korn Norge må importere frem til neste vekstsesong.

Soppvekst gir helserisiko
I tillegg til å forårsake økonomiske tap for næringen, produserer flere av Fusarium-soppene giftstoffer, mykotoksiner, som gjør kornet skadelig for mennesker og dyr. Disse toksinene tåler både varmebehandling og bearbeiding, og man trenger derfor strenge grenseverdier og overvåkning for å sikre at kornbasert mat og fôr er trygt å spise.  På Veterinærinstituttet utfører vi kontinuerlig analyser av korn på oppdrag fra Mattilsynet.  

Vi har flere giftproduserende Fusarium-arter i Norge. Den store stygge ulven,Fusarium graminearum, produserer mykotoksinet DON og er svært vanlig å finne i norsk hvete, bygg og havre. I analyser av norske kornprodukter på markedet i årene 2008-2010 ble DON funnet i mer enn 95 prosent av de analyserte prøvene. Man skal derfor være oppmerksom på at barn, siden de har lav kroppsvekt og spiser forholdsvis mye brød og grøt, kan stå i fare for å overskride de anbefalte dosene av mykotoksiner gjennom kosten (VKM-rapporten om Risikovurdering av mykotoksiner (soppgifter) i korn, 2013).

Svekker immunforsvaret
Forskningsgruppen FUNtox ved Veterinærinstituttet jobber for å forstå skadene som oppstår av mykotoksiner, og hvordan man kan redusere skadevirkningene. DON-toksiner hindrer cellene i å lage nye proteiner, og dette fører til at cellene deler seg langsommere eller rett og slett dør. Det er spesielt celler i tarm, beinmarg og i lymfesystem som er sensitive. Når cellene blir skadet og dør kan det oppstå blødninger i tarmen, og immunsystemet kan bli dårligere. Ved mye DON i kornet kan man få nedsatt matlyst, brekninger, oppkast og diaré. Det er imidlertid sjeldent at vi opplever dette i Norge, verken hos folk eller dyr.

EU har fastsatt grenseverdier for hva som er tillatt av DON og andre mykotoksiner i  korn som brukes til mat og fôr. Korn som etter standardene er for giftig til å brukes som menneskeføde, kan til en viss grad brukes som dyrefôr.  Hos dyr er gris, fjørfe og hest mest sensitive overfor mykotoksiner, mens drøvtyggere tåler mer. På bakgrunn av dette blir kornet sortert etter kvalitet og egnethet. Enkelte år kan det imidlertid være så mye smitte i kornet at deler av det ikke kan brukes i det hele tatt. Veterinærinstituttet er opptatt av å sikre tilgang på rent korn til mat og fôr-produksjon, og FUNtox-gruppen jobber daglig med å forstå mekanismene for hvordan soppene produserer mykotoksiner, samt hvordan disse stoffene påvirker helsen til mennesker og dyr.

Les hele VKM-rapporten om mykotoksiner her.

Les mer om forskningsgruppen FUNtox her.

funtox logo

Kontaktpersoner Veterinærinstituttet
Hege H. Divon
Gunnar S. Eriksen

Del artikkel