Veterinærinstituttet har gjennomført en risikovurdering på oppdrag fra Mattilsynet og anbefaler flere forebyggende tiltak. Rapporten som er ute på høring, konkluderer med at det er stor sannsynlighet for innførsel av en rekke smittestoffer som ikke finnes i Norge ved import av gatehunder. For enkelte av disse vil konsekvensene være alvorlige dersom de etablerer seg her i landet.
Gatehunder
− Mange land i Øst-Europa har et problem med eierløse gatehunder, forteller fagansvarlig for hund og katt ved Veterinærinstituttet, Arve Lund − Myndighetene har ikke klart å sette i verk tiltak for å bremse utviklingen. Hundene får lite mat, og det er mangler ved stell og omsorg og mange har dårlig helse blant annet p.g.a. infeksjonssykdommer. Private organisasjoner forsøker å redusere problemet med frivillig innsats og begrensede ressurser. Idealistiske personer i Norge har etablert et nettverk for import av gatehunder fra Romania og enkelte andre land i Øst-Europa, konstaterer Lund.
Endret regelverk for import
Siden årsskiftet har det blitt enklere og billigere å innføre hunder til Norge fra land i EU/EØS området. Det er fortsatt krav om vaksinasjon mot rabies, men ikke lenger nødvendig å undersøke for nivået av antistoffer mot rabiesvirus i blod. Ventetiden mellom vaksinering og innreise er dessuten blitt betydelig kortere. Kravet om to behandlinger mot revens dvergbendelmark er opprettholdt.
Gatehunder kan ha fremmede smittestoffer
Norske husdyr har generelt god helse når vi sammenligner oss med andre land i Europa. Det gjelder også den norske hundebestanden. Alle parter har et ansvar for å opprettholde denne gunstige situasjonen.
− Sykdomssituasjonen i land i Øst-Europa er vesentlig forskjellig fra den vi har i Norge, og import av hunder fra disse landene vil innebære økt sannsynlighet for innførsel av fremmede smittestoffer som ikke finnes i Norge. Dette er blitt bekreftet i løpet av våren, sier han og legger til at enkelte av disse kan også smitte til mennesker.
− Blant hunder fra Romania ble det påvist tungeorm (Linguatula serrata), hjerteorm (Dirofilaria immitis) og den brune hundeflåtten, også kalt husflått (Rhipicephalus sanguineus). Undersøkelser for den encellede parasitten Babesia canis tyder på at enkelte hunder importert fra Ungarn, Litauen og Slovakia, har vært smittet forteller han.
Vær på vakt mot aggressivitet
− Aggressive hunder er en annen risiko ved gatehundimport som kommer i tillegg til fremmede mikrober. Derfor bør det være en atferdskontroll før import for å unngå å innføre aggressive hunder, mener Lund. − Aggressivitet kan være tegn på hard oppvekst i en hundeflokk med beinhard justis og kamp for tilværelsen og med lite kontakt med mennesker. Slike hunder vil egne seg dårlig som kjæledyr, understreker han.
Men aggressiv atferd kan også være tegn på rabies.
− Dersom en hund biter det første året etter import, må den følges opp av veterinær og eier i 14 dager etter slike episoder for å avkrefte eller bekrefte mistanken om rabies. Hund kan ha virus i spyttet og dermed kunne overføre sykdommen.I noen tilfeller velger eier å avlive hunden. Da er det viktig at det blir sikret materiale for laboratorieundersøkelse.
Forebyggende tiltak
Lund forklarer at gatehunder vil generelt være mer utsatt for ulike smittsomme sykdommer sammenlignet med hunder tilhørende et hushold. Dersom en gatehund skal importeres til Norge, er det viktig at dens helsetilstand er best mulig. Et opphold (minst 4-8 uker) i en god kennel med godt kosthold, sosial trening og nødvendige vaksinasjoner og behandlinger vil kunne redusere risikoen.
− Det er en direkte sammenheng mellom antall hunder og risikoen for innførsel av smittestoffer. Reduksjon i antall importerte gatehunder vil ha betydelig risikoreduserende effekt. Informasjon om farene ved import av gatehunder kan bidra til å redusere antallet av slike hunder til Norge, avslutter han
I rapporten presenteres følgende anbefalte tiltak:
Før eksport:
- Undersøkelse foretatt av veterinær, prøveuttak for undersøkelse av generell helsetilstand og viktige agens som kan forekomme i aktuelt land. Repeterte undersøkelser om nødvendig for å utelukke infeksjon. Adferdskontroll for å unngå import av aggressive hunder.
- Kontroll av vaksinasjonsstatus, og eventuelt vaksinasjon mot valpesyke, parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse og leptospirose i tillegg til rabies
- Behandling mot flått og eventuelt andre ektoparasitter
- Behandling mot vanlig forekommende tarmparasitter
Grensekontroll
- Registrering av antall importerte hunder og opprinnelse
- Veterinærkontroll
Etter import
- Veterinærundersøkelse, med prøvetaking for ulike tarmparasitter og eventuelt andre smittsomme agens. Etterfølges av adekvat behandling
- Inntil resultater foreligger og behandling er avsluttet, forsiktighet i forhold til kontakt med dyr og mennesker (slikking bør unngås), avføring bør samles og kastes i lukket pose
- Dersom en hund viser aggressiv adferd det første året etter import, må den følges opp av veterinær og eier i 14 dager for å av/bekrefte rabies. Den bør ikke avlives i den perioden
Opplysningsarbeid
- Økt kunnskap hos publikum og tollvesen om farene knyttet til import av gatehunder
- Økt kunnskap hos norske veterinærer om farer knyttet til importerte hunder, diagnostiske og behandlingsmuligheter
- Alternative tiltak for å bedre levekårene for gatehunder gjennom seriøse organisasjoner i opprinnelseslandene
Risikovurderingen er tilgjengelig for kommentarer. Vi er åpne for eventuelle tilleggsopplysninger av betydning for risikovurderingen. Disse sendes til Helga R. Høgåsen innen 25. juli 2012.
Les risikovurderingen:
Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa (endelig versjon)
Les mer på Mattilsynets nettsider
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Helga Høgåsen - fagansvarlig for risikovurderinger tlf. 23 21 63 64
Arve Lund - fagansvarlig for hund og katt tlf.: 23 21 63 45