Innholdet av soppgifter har de siste årene gjort det vanskelig for bransjen å finne korn av tilstrekkelig kvalitet til bruk i fôrproduksjonen.
Muggsopp som forekommer i korn kan grovt deles inn i to hovedgrupper; felt- og lagringsmuggsopp. Når kornet tas inn om høsten er det hovedsakelig feltmuggsopp som dominerer, og de vanligste tilhører slekten Fusarium.
I norsk korn finnes en rekke ulike arter av Fusarium som kan danne store mengder av forskjellige mykotoksiner (soppgifter) som kan være helseskadelige for dyr og mennesker. Korn angrepet av muggsopp i åkeren får ofte noe endret farge, men det er vanligvis svært vanskelig å skille ut Fusariuminfisert korn ved kornmottakene.
Trichothecener er den største gruppen av Fusarium-mykotoksiner. I denne gruppen er deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin og T-2 toksin de som vanligvis forekommer i norsk korn.
Havre mest smittet
Det har vært en betydelig økning av mykotoksiner i fôrhavre de siste 7 årene. Majoriteten av prøvene ligger fortsatt under Mattilsynets anbefalte grense for DON i kornråvarer ment til fôrproduksjon (8000 µg/kg), men innholdet av DON i havre de siste årene har gjort det vanskelig for bransjen å finne korn av tilstrekkelig kvalitet til bruk i fôrproduksjonen.
Forekomsten av Fusarium har også hatt en jevn økning de siste fem årene, bortsett fra en liten nedgang i 2007. Nedenfor er en grafisk fremstilling av gjennomsnittskonsentrasjonen (oppgitt i ppb eller mikrogram (µg)/kg) av DON i fôrhavre fra 2003 frem til 2009 og gjennomsnittskonsentrasjonen av Fusarium i kde (kolonidannende enheter)/g.
Det er kjent at klimaet i vekstsesongen har stor betydning for utvikling av Fusarium og mykotoksiner i kornet. Innholdet av HT-2 og T-2 toksinene i havre har også vært høyt enkelte år i denne 7-årsperioden – spesielt i årene 2005 og 2006.
Mattilsynets anbefalte grenseverdier for akseptabel forekomst av sopp i ferskt korn er 350 000 kde (kolonidannende enheter)/g. Nedenfor er en tabell som viser andelen av havreprøver som overstiger denne grenseverdien og den gjennomsnittlige forekomsten av muggsopp i kornet.
Av tabellen kan vi se at mengden av muggsopp varierer noe fra år til år, med høyest forekomst i 2006, 2008 og 2009.
År |
% havreprøver over 350 000 kde/g |
Gjennomsnitt muggsopp i kde/g |
2009 |
76 |
1 083 800 |
2008 |
82 |
1 693 700 |
2007 |
30 |
299 700 |
2006 |
77 |
1 261 700 |
2005 |
21 |
178 900 |
I bygg er forekomsten av sopp generelt lavere enn i havre, men det har vært en jevn økning i både total muggsopp og Fusarium i perioden 2005-2009.
Griser er spesielt mottakelige for forgiftning og vanlige symptomer på DON-forgiftning er redusert fôropptak, kvalme og eventuelt diaré. HT-2 og T-2 toksinene er mer giftige enn DON og kan også gi sår og blødninger og redusert immunforsvar. Zearalenon er et annet mykotoksin som produseres av Fusariumarter og kan forekomme i norsk korn. Zearalenon har østrogenlignende effekt og kan forårsake reproduksjonsforstyrrelser – først og fremst hos gris.
Veterinærinstituttet har utført kvalitetskontroll av norsk korn i mange år på oppdrag fra Mattilsynet. Kvalitetskontrollen består i å analysere forekomsten av muggsopp og aktuelle mykotoksiner i kornet. Prøvene tas ut på kornmottakene og antallet har i de siste årene vært mellom 20-40 prøver per år av henholdsvis havre og bygg.
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Per-Erik Clasen, overingeniør, seksjon for kjemi
Telefon: 23 21 62 22
E.post: per-erik.clasen@vetinst.no
Ellen Christensen, forsker, seksjon for mykologi
Telefon: 23 21 62 45
E-post: ellen.christensen@vetinst.no
Aksel Bernhoft, forsker, seksjon for toksikologi
Telefon: 23 21 62 60
E-post: aksel.bernhoft@vetinst.no