Veterinærinstituttet har gjennom flere år vært opptatt av utviklingen av resistens mot lakselusmidler og vi er positive til at tildeling av nye tillatelser brukes til å stimulere utvikling av alternative tiltak mot lakselus. Vi er imidlertid usikre på hvordan de foreslåtte kriteriene for tildeling vil bidra til god måloppnåelse. For å sikre god måloppnåelse, er det av vesentlig betydning at utvikling og utprøving av nye tiltak mot lus gjennomføres der lakselus er et problem. Finnmark og Troms har lavt smittepress av lus og ved tildeling av tillatelser her bør andre kriterier enn tiltak mot lus prioriteres.
På sikt mener vi at luseproblemet må finne sin løsning gjennom bruk av ikke medikamentelle bekjempelsesmetoder. Høyst sannsynlig vil det ikke være snakk om bruk av en enkelt metode, men flere metoder som brukes planmessig og koordinert i oppdrettsregionene.
Kriteriene som legges til grunn for tildeling skjerper maksimalt tillatte lusenivå vesentlig, til hhv 0,25 eller 0,1 hunnlus per fisk. På grunn av at metodene som benyttes for lusetelling ikke er tilstrekkelig nøyaktige, så mener vi at disse lave lusegrensene hverken er mulig å garantere for oppdretter eller kontrollere av myndigheter
I høringsbrevet bes det om kommentarer vedrørende åpenhet om informasjon om resultater som fremkommer ved bruk av nye løsninger mot lus. Veterinærinstituttet er for åpenhet rundt informasjon om luseinfeksjon og effekt av bekjempelse og mener at slik åpenhet kommer hele næringen til gode. Derfor mener vi det bør telle positivt dersom det legges frem planer for åpen dokumentasjon av erfaringer ved utprøving av kontrolltiltak mot lus.
Denne tildelingsrunden er rettet mot tiltak for å redusere miljøutfordringer knyttet til rømming og spredning av lakselus. Veterinærinstituttet ønsker likevel å spille inn at det bør vurderes å inkludere andre kriterier som kan bidra til økt bærekraft i produksjonen. Det er først og fremst tiltak mot høge svinntall som bør vektlegges, i første rekke tiltak mot tap i forbindelse med utsetting av smolt. Opplegg for mer detaljerte registreringer og utredninger av tap som oppstår gjennom produksjonsperioden vil være nødvendig for a kunne kontrollere seinere tap.
Flytting av levende fisk over lange avstander er en viktig risikofaktor for spredning av smittsomme sykdommer, og grønne konsesjoner bør etter Veterinærinstituttet sitt syn bare gis til produksjon basert på lokalprodusert smolt og tilgang til slakting lokalt.
Kontaktperson
Randi Nygaard Grøntvedt