- Årsrapporten viser at helsesituasjonen for norske landdyr generelt er meget god sammenliknet med situasjonen i andre europeiske land, det samme gjelder mattryggheten sier administrerende direktør Harald Gjein. De største utfordringene har vært innenfor fiskehelseområdet med med lakselus, høy tapsprosent i oppdrett, og sykdommene pankreas disease (PD) og infeksiøs lakseanemi (ILA), sier han.
Landdyrhelse
Helsesituasjonen for norske landdyr er generelt god sammenliknet med situasjonen i andre europeiske land. Det er ikke avdekket nye tilfeller av blåtunge serotype 8. Det ble undersøkt et stort antall storfebesetninger og 48 sauebesetninger. Et interessant funn av et nytt blåtungeliknende virus ble gjort hos geiter på Vestlandet, viruset gir ikke kliniske symptomer.
Smittsom grisehoste som internasjonalt anses å være en av de mest tapsbringende lidelsene i slaktegrisproduksjon, kan nå anses som utryddet i Norge. Helsetjenesten for svin har siden tidlig på 1990-tallet, i samarbeid med Veterinærinstituttet, gjennomført systematisk kartlegging og bekjempelse av denne tilstanden. Resultatene for 2010 bekrefter at bekjempelsen har vært vellykket.
Resultatene fra overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos svin viste at grisene i 41 % av besetningene hadde antistoffer mot pandemisk influensa H1N1pdm. Men det er lite kliniske symptomer og undersøkelser tyder på at viruset dør raskt ut i norske svinebesetninger. Dette vil bli nærmere fulgt opp i nye undersøkelser.
Høy tapsprosent i fiskeoppdrett
- Akvakulturnæringen har fortsatt betydelige tap som følge av sykdommer, og det er fremdeles et uforholdsmessig høyt antall fisk som dør under produksjonsfasen, sier Harald Gjein.
For øvrig er lakselus, pankreas disease (PD) og infeksiøs lakseanemi (ILA), og sykdomsutbrudd av ukjent årsak store utfordringer. Generelt har antall påviste kjente sykdommer på lokalitetsnivå samme omfang som i 2009, med noen unntak. Til tross for at virussykdommene dominerer i fiskeoppdrett, har det i 2010 også vært problemer på grunn av bakteriesykdommer.
Se for øvrig Fiskehelserapporten 2010,
Nye virus identifisert
Basert på resultater fra forskning innen molekylærbiologiske metoder utført i samarbeid med utenlandske og innenlandske forskningsmiljøer, har Veterinærinstituttet identifisert to virus som er assosiert med sykdommene hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS). Det sistnevnte virus er for øvrig også beskrevet av Norges veterinærhøgskole utfra en annen metodisk tilnærming. Metodene som er brukt for å identifisere disse nye virusene er nå etablert på Veterinærinstituttet og vil bli brukt videre for om mulig finne flere nye agens som kan relateres til sykdommer hos fisk. Det er etablert PCR-metodikk for påvisning av virusene.
Dyrevelferd
Det er et økende fokus på dyrevelferd i samfunnet. Instituttet har avgitt flere høringsuttalelser og utarbeidet rapporter til Mattilsynet. Velferdsindikatorer er et område Veterinærinstituttet arbeider med i samarbeid med UMB og NVH. Vi ser et behov for å finne fram til robuste indikatorer som kan benyttes i et fremtidig overvåkingssystem for dyrevelferd. Veterinærinstituttet har driftet sekretariatet for Rådet for dyreetikk og NORECOPA i 2010.
Mattrygghet og zoonoser
- Til tross for at minimum 4000 sykdomstilfeller hvert år skyldes sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker, kommer vi godt ut mht viktige zoonoser sier direktør Harald Gjein. Norges situasjon når det gjelder Salmonella spp. og Campylobacter spp. var også i 2010 gunstig.
Det ble påvist 3 nye tilfeller av HUS hos barn med den samme sorbitol-fermenterende (SF) E. coli O157:H- stammen som i 2009. Det ble undersøkt ca 190 prøver fra disse tilfellene uten å finne utbruddsstammen.
Viltlevende dyr kan være et reservoar for zoonoser og bakteriesykdommen tularemi ble påvist hos et større antall harer enn tidligere år, den geografiske spredningen sammenfalt med tularemitilfeller hos mennesker.
Mindre muggsopp i økologisk korn?
Mykotoksiner (muggsoppgofter) i fôr er problem, og Fusarium er den vanligste muggsoppen som vokser på korn. I et forskningsprosjekt som ble oppsummert i 2010 viste vi at økologisk dyrket korn hadde mindre smitte av Fusarium enn konvensjonelt dyrket korn.
Veterinærinstituttet har i 2010 bidratt med diagnostikk, overvåking, forskning og rådgivning til Mattilsynet og andre myndigheter. Veterinærinstituttet bidrar direkte og indirekte til lønnsom og levedyktig næringsvirksomhet gjennom arbeidet for helse og velferd hos fisk og landdyr. Instituttets regionale forankring og landsdekkende beredskap mot dyre- og fiskesykdommer er en viktig grunnmur for bærekraftig og trygg matproduksjon både på land og i vann.
Kontaktperson
Adminstrerende direktør Harald Gjein