På fiskeområdet utgjorde lakselus og sykdommene pankreas disease (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse de største utfordringene. Det var derimot tilbakegang i forekomsten av infeksiøs lakseanemi (ILA).
- På matområdet har det ikke vært større hendelser av alvorlig karakter, sier Holstad.
Veterinærinstituttet har høy beredskap mot nye sykdommer som kan komme til landet. Instituttet har etablert diagnostikk som på en rask og effektiv måte kan påvise nye sykdommer og dermed gjøre det mulig å bekjempe sykdommer i en tidlig fase av et utbrudd. Diagnostisk aktivitet er en av de viktigste oppgavene ved Veterinærinstituttet, og harmonisering av undersøkelsesmetodene som benyttes ved de 6 laboratoriene har hatt høy prioritet. Forskningen ved instituttet er rettet mot både forvaltningens og næringens behov. Det er en overordnet målsetning for forskningen å fremskaffe kunnskap om nye sykdommer og sykdomsutvikling, samt utvikle nye diagnostiske metoder. Forskningsaktiviteten har økt i 2011, spesielt innen EU-forskning og fiskeforskning.
- Dette er gledelig, sier Gudmund Holstad.
Noen hovedfunn
For første gang på mange år ble det påvist rabies hos polarrev og rein på Spitsbergen. Rabies er en alvorlig virussykdom som kan smitte mellom dyr og mennesker. Rabiesutbruddet førte til høynet beredskap ved Veterinærinstituttet.
En ny variant av pankreassykdom (PD) virus ble påvist. Det har vært betydelige problemer med smoltdødelighet etter sjøsetting og påfølgende dårlig tilvekst/utvikling. Problemet synes å være økende.
- Rundormen Bailisascaris procyanis, ble påvist hos ulovlig importerte vaskebjørner. Denne parasitten kan smitte til menneske, og den kan være en potensiell helsetrussel for både folk og dyr, forteller Gudmund Holstad.
Ny salmonellavariant
I Norge har det i mange år blitt funnet såkalte “pinnsvinvarianter” og “småfuglvarianter” av Salmonella Typhimurium både hos mennesker og dyr. Det har imidlertid vært få tilfeller av salmonellainfeksjoner hos husdyr årlig. I 2011 var det økning i antall påvisninger av salmonellabakterier hos flere dyrearter, spesielt storfe. En spesiell multiresistent variant av salmonellabakterier er på fremmarsj i Europa. Dette er en såkalt monofasisk Salmonella Typhimurium. Det er meldt om flere utbrudd hos mennesker i EU, og i Norge har det de siste tre årene vært en økning i antall rapporterte humane tilfeller i følge Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bakterien er påvist hos flere dyrearter i Norge, både produksjonsdyr og familiedyr.
Tularemi funnet lengre nord
I 2011 ble det diagnostisert 10 tilfeller av tularemi hos hare i ulike deler av landet. Sykdommen ble også påvist i Finnmark. Det er første gang tularemi er blitt påvist hos hare så langt nord. Nasjonalt folkehelseinstitutt har rapportert uvanlig mange tilfeller av tularemi hos mennesker i 2011. Den økte forekomsten av tularemi hos hare og mennesker har trolig sammenheng med stor forekomst av lemen.
Ingen funn av revens dvergbendelmark
Overvåkningen av revens lille dvergbendelmark, Echinococcus multilocularis, ble intensivert med bakgrunn i funn av parasitten hos rev i Sverige. I 2011 ble det undersøkt 533 rever som var skutt i jaktsesongen 2010-2011. Alle revene var negative for E. multilocularis.
Matbåren smitte
I 2011 analyserte Veterinærinstituttet prøver i forbindelse med et nasjonalt utbrudd med yersiniabakterier, samt i forbindelse med enkelttilfeller av enterohemorragisk E. coli (EHEC) hos mennesker. Det nasjonale utbruddet ble sporet tilbake til en ferdigkuttet salatblanding med radicchio rosso som sannsynlig kilde. Dette utbruddet med yersiniabakterier, et utbrudd med Shigella forårsaket av basilikum som inngikk i ulike produkter, samt E. coli O104-utbruddet i Tyskland, der smittekilden var bønnespirer importert fra Egypt og som inngikk i en rekke ferdigprodukter, indikerer at vegetabilske næringsmidler kan være viktige som smittekilde ved matbårne utbrudd.
Dyreassosiert MRSA påvist for første gang hos gris
Den dyreassosierte varianten av meticillinresistente, gule stafylokokker (MRSA ST398) ble for første gang påvist hos gris i Norge. Prøvene ble tatt i forbindelse med slakting, og bakteriene ble påvist i miljøprøver fra grisefjøset på slakteriet. Hittil er den dyreassosierte varianten av MRSA ikke påvist i prøver tatt i norske svinebesetninger.
Fortsatt tap i akvakultur som følge av infeksjoner med virus og bakterier
Akvakulturnæringen har fortsatt betydelige tap som følge av infeksjonssykdommer. Virusinfeksjoner og infeksjoner hvor virus er en mulig årsak, har vært og er fortsatt den største utfordringen med hensyn til tap og redusert tilvekst. Disse lidelsene utgjør også et velferdsproblem i oppdrett av laksefisk. Til tross for at virussykdommene dominerer i fiskeoppdrett, har det i 2011 også vært problemer på grunn av bakteriesykdommer. Bakterien Moritella viscosa regnes som den viktigste årsaken til sykdommen vintersår, men i en del tilfeller isoleres også andre bakterier.
Lakselus fortsatt et hovedproblem
Undersøkelser tyder på at resistens mot lakselus-midler øker. Det er fortsatt betydelig bruk av hydrogenperoksid, spesielt i områder hvor resistens gjør det problematisk å bruke andre midler. Fôrbaserte lusemidler som emamectin benzoat tas mer og mer i bruk, og det er indikasjoner på økende resistens mot slike midler.
Veterinærinstituttets arbeid med bekjempelse og kontroll av lakselus skjer i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Det arbeides med å fremskaffe mer kunnskap om sammenhenger mellom lakselus på oppdrettslaks og vill laksefisk.
Veterinærinstituttet, Mattilsynet og næringen arbeider for å få etablert overvåkingsprogram for resistensutvikling hos lakselus. Et slikt program vil gi bedre kunnskapsgrunnlag for bruk av lusemidler og for strategier for rotasjon mellom ulike midler.
Gyrodaktylose
Gyrodaktylose er en alvorlig parasittsykdom hos villaks. Sykdommen forekommer i et fåtall norske elver. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Veterinærinstituttet påbegynt sanering av denne parasitten fra Vefsnavassdraget i Nordland.
Eksempler på kunnskapsproduksjon til nytte for næring og forvaltning
Fiskehelse
Innen fiskehelse er det blant annet jobbet med utvikling av modeller knyttet til spredning av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett bl.a. PD, ILA og lakselus. Det er gjennomført kontrollerte smitteforsøk med PD-virus for å utvikle smittespredningsmodeller. Dynamiske modeller for smitteoverføring vil kunne brukes til å strukturere næringen bedre i forhold til å redusere smittekontakten mellom lokalitetene, simulere smittepotensialet i et område og simulere effekten av forskjellige forvaltningstiltak.
Økt kunnskap om biofilm
Veterinærinstituttet har utviklet en modell hvor en kan studere genoverføring mellom bakterier i biofilm. Resultatene viser at biofilmer med ufarlige kolibakterier, f.eks. biofilmer i produksjonslokaler for mat, kan omdannes til reservoarer med store mengde farlige kolibakterier. Bakteriene kan overleve i biofilmen i årevis og være kilde til forurensing av matprodukter. Økt kunnskap om bekjempelse av bakterier i biofilm er svært viktig både for næring og forvaltning, og kunnskap om betydningen og mekanismer knyttet til biofilm tas i bruk i forskningen på stadig flere områder.
Se også fiskehelserapporten 2011
Kontaktperson
Adminstrerende direktør Gudmund Holstad