I forskningsprosjektet “Mycomix” skal vi prøve å finne ut av dette, forteller prosjektleder Gunnar Sundstøl Eriksen ved Veterinærinstituttet.
− Målet er å finne ut hvordan muggsoppgifter som finnes i kornprodukter og kombinasjoner av disse kan påvirke mattryggheten. I tillegg ønsker vi å finne ut hvor mye av slike gifter nordmenn får i seg.
− Kornprodukter som pasta, brød, havregryn, kornblandinger, mel mv. er i mer eller mindre grad forurenset av biologiske og kjemiske komponenter som for eksempel bakterier, muggsopp og muggsoppgifter som DON og HT-2-toksin. Forekomsten av de sistnevnte synes å øke. Tidligere beregninger er usikre og tyder på at deler av befolkningen kan få i seg mengder som overstiger anbefalte grenseverdier (Tolerable Daily Intake). Vi ønsker å finne ut hvordan kroppen reagerer og hvor mye et menneske tåler før det blir et helseproblem. Et oppdatert og mer nøyaktig estimat over hvor mye av disse stoffene folk får i seg og hvordan kroppen reagerer er derfor nødvendig for å sikre trygg mat, poengterer han.

"Hva får vi oss gjennom kornprodukter? Gunnar Sundstøl Eriksen viser frem typisk havrekorn som skal undersøkes for innhold av muggsoppgifter Foto: Mari M. Press

Virkning av muggsoppgifter på immunsystemet
Vi skal studere hvordan ulike muggsoppgifter virker på immunsystemet, både hver for seg og når de opptrer som blandinger av muggsoppgifter.

I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan samspillet mellom tarmen og immunsystemet påvirkes av disse muggsoppgiftene, fortsetter Eriksen.

−. Muggsoppgifter som finnes i korn kan starte betennelsesreaksjoner som kroppen må forsvare seg mot.  Mange mener at betennelsesreaksjoner over tid bidrar til at vi kan utvikle autoimmune sykdommer og inflammatoriske sykdommer i tarmsystemet, som eksempelvis Chrons sykdom og ulserøs kolitt, men også kreft. Vi skal undersøke om eksponering for visse mykotoksiner alene eller i samspill med andre komponenter i kornet kan sette i gang immunforsvaret på en slik måte at det gir en langvarig betennelsesreaksjon, sier Eriksen.

 − Resultatene vil bli brukt til å vurdere om befolkningen får i seg så mye av muggsoppgiftene at de påvirker folkehelsa. Samtidig vil resultatene være nyttige og relevante for dyrehelsa da husdyr spiser de samme muggsoppgiftene, legger han til.

I første del av prosjektet skal ulike muggsoppgifter (mykotoksiner) undersøkes. Vi skal se på hva giftene gjør hver for seg, hvordan de aktiverer immunforsvar og hvor mye av muggsoppgiftene som tas opp i blodet. Blod- og urinprøver fra befolkningen analyseres for å undersøke nivåer av ulike muggsoppgifter. Nivåene av mykotoksiner i blod/urin skal sammenholdes med informasjon om kostholdet hos de samme individene for å se hvordan inntak av ulike typer kornprodukter bidrar til det totale inntaket av muggsoppgifter.

Muggsoppgifter gir forandringer i immunceller. Normale immunceller Foto: Anita Solhaug

Miks er mer giftig
− Samtidig vet vi at kornet, som jo inneholder blandinger av ulike muggsoppgifter og annet med biologiske virkninger, er giftigere enn mengden av rene toksiner i kornet skulle tilsi. Vi vet bare ikke hvor giftig de er og hva mer i kornet som gjør slike blandinger mer giftige, forklarer han.

− I andre del av prosjektet vil vi derfor se på de aktuelle muggsoppgiftene og hvordan blandinger av muggsoppgifter og andre stoffer som finnes i korn (mycomix) samlet virker inn på immunceller. Videre vil vi studere de mest aktuelle muggsoppgiftene og kombinasjonene av disse for å undersøke virkningen disse har på samspillet mellom immunceller og tarmceller. − Immunceller og tarmceller sender signaler til hverandre. Dersom tarmcellene finner noe “skummelt” sier de ifra til immuncellene og vice versa. Dette samspillet kan muligens forstyrres av muggsoppgiftene. Målet er å undersøke hvordan samspillet, både mellom de ulike muggsoppgiftene/bakteriene og immun- og tarmcellene, virker inn på immunforsvaret og om noen kombinasjoner påvirker immunforsvaret mer enn andre, avslutter han.

Samme type immunceller behandlet med muggsoppgiften alternariol. Disse forandringene skal studeres nærmere i det nye prosjektet. Foto: Anita Solhaug

Prosjektet “Effects of realistic mixtures of mould and mycotoxins on the immune system and assessment of human exposure” er finansiert fra forskningsrådet sitt program Miljøpåvirkning og helse.

Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Prosjektleder: Gunnar Sundstøl Eriksen

Samarbeidspartnere er Folkehelseinstituttet, Universitetet for miljø og biofag (UMB) og Michigan State University (USA).