– Genbanken er avgjørende for å gjenopprette sterkt truede eller ødelagte laksestammer, sier Vidar Moen ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim. Han er prosjektleder for reetableringen av laksestammene i Ranaelva og Røssåga, et prosjekt som i sin helhet er finansiert av Statkraft.

Da lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i Ranelva i 1975, og i Røssåga fem år seinere, startet det viktige arbeidet med å ta vare på den genetiske variasjonen for de lokale laksestammene.

For å få dette til, samlet man inn fisk til det som ble kalt frossen sædbank, og til den levende genbanken for vill laks. Materialet i den levende genbanken ble produsert ved at en hunn ble krysset med en hann og slik ga opphav til en familiegruppe. Hver familiegruppe ble så lagt inn i den levende genbanken.

Et representativt antall individer fra hver familiegruppe ble videre nyttet som stamfisk i genbanken. Befruktet rogn (øyerogn) fra kryssinger mellom individer fra ulike familiegrupper skulle desinfiseres og tilbakeføres til det lokale vassdraget.

Les hele saken i Jakt & Fiske nr 1-2 februar 2010

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Vidar Moen, prosjektleder, seksjon for miljø- og smittetiltak
E-post: vidar.moen@vetinst.no
Tlf.: 73 58 07 86