Fugleinfluensa (Aviær influensa) forårsakes av influensavirus A og rammer en rekke fuglearter, inkludert fjørfe. Ulike varianter av aviært influensavirus fører til sykdom av svært forskjellig alvorlighetsgrad hos fugl. I sin alvorlige form har sykdommen hos fjørfe blitt kalt hønsepest (fowl plague), i dag brukes betegnelsen høypatogen aviær influensa (HPAI). Det finnes også en variant av aviær influensa med et mildt sykdomsforløp; lavpatogen aviær influensa (LPAI). LPAI-virus av subtypene H5 og H7 kan, når de får sirkulere i fjørfeflokker, mutere og bli HPAI-virus.
Utbrudd hos fjørfe i Mexico
Den 21. juni rapporterte meksikanske myndigheter (SENASICA) funn av fugleinfluensavirus av subtypen H7 i tre gårder i Jalisco stat. På det tidspunktet ble viruset rapportert som LPAI H7. Etter ytterligere testing ble det slått fast at viruset faktisk var HPAI H7N3. Utbruddene startet i tre store kommersielle gårder i Jalisco stat. Av de over en million mottakelige fugler på disse gårdene, viste nesten 600 000 tegn på sløvhet og pustebesvær. Over 200 000 døde.
Per 30. juli har ytterligere 33 gårder av i alt 363 i faresonen blitt identifisert som smittet med H7N3-viruset. Disse 363 gårder utgjør ca 17 millioner fugler - over halvparten av disse er verpehøner, 30 % er slaktekylling og resten bakgård- og oppdretts flokker. Hittil har om lag 3,8 millioner fugler blitt slaktet og destruert av en berørt populasjon på 10,2 millioner dyr. Mexico startet å vaksinere risikoutsatte fugler den 26. juli. Til dette har de måttet importere vaksiner fra Kina og Pakistan. Mexico vil selv produsere ytterligere 80 millioner vaksinedoser i første omgang.
Villfugl er viktig smittekilde
Den viktigste smittekilden for lavpatogene influensavirus til fjørfe er friske smittebærende viltlevende fugler, og i særlig grad unge andefugler under høsttrekket. Disse fuglene er ofte bærere av influensa A virus av ulike subtyper, og i noen tilfeller også subtypene H5 eller H7. Flere utbrudd av aviær influensa har vært sett langs hovedtrekkruter for ville fugler. Særlig høy risiko for smitte til fjørfeflokker er det når disse holdes utendørs, eller når dyra får drikkevann fra innsjøer med mye villfugl.
Når sykdommen opptrer i fjørfeflokker er den ekstremt smittsom. Influensavirus skilles ut i store mengder med avføringen, og viktigste smittevei fra infiserte fjørfebesetninger er via direkte og indirekte kontakt. Eksempler på hyppig forekommende indirekte kontakt mellom fjørfebesetninger som utgjør en smitterisiko i denne sammenhengen er persontrafikk, livdyrtransporter, fôrtransporter og utstyr som tas inn i besetningene i forbindelse med slakting.
Ikke vaksinering i Norge
Det er ikke tillatt å vaksinere fjørfe mot fugleinfluensa i Norge i dag. Ved et utbrudd av denne sykdommen kan Mattilsynet vurdere å innføre midlertidig og begrenset vaksinering av fjørfe når det er spesielt stor fare for smittespredning. Vaksinasjon vil da være et av flere bekjempelsestiltak.
Høypatogen aviær influensa har ikke vært diagnostisert i Norge
Les mer på Veterinærinstituttets temasider om fugleinfluensa
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Bruce David, fagansvarlig fjørfe