Prøver av fisk fra vassdragene viser at lakseparasitten er fraværende og ikke har kommet tilbake etter behandlingen. Seks elver i Rana-regionen ble i 2004 behandlet med rotenon for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 15 mindre elver/bekker i samme område ble også behandlet fordi de lå nær gyroinfiserte vassdrag. Rana-vassdraget har vært smittet med parasitten siden 1975.
Veterinærinstituttet utførte selve behandlingen med rotenon i Rana-vassdraget. Aksjonen var et resultat av godt samarbeid mellom mange institusjoner, lokale krefter og Statkraft.
Det ble gjennomført én simulert og tre behandlinger (okt 03, juni 04, aug 04).
- Det var rundt 50 deltakere med på ledelse og dosering, og rundt 70 stykker som tok seg av dødfiskhåndtering.
- Det ble brukt ca 11 tonn CFT Legumin (rotenon)
- Det ble plukket 13 tonn dødfisk
- 2000 sjøørret tatt vare på under behandling.
Grunnlag for friskmelding
På oppdrag fra Mattilsynet har Veterinærinstituttet gjennomført undersøkelser av laksunger fra de 6 rotenonbehandlede vassdragene som skal gi grunnlaget for en friskmelding. I Ranaregionen startet undersøkelsene av laksunger i 2006 fordi det var svært få og små laksunger i elven året etter rotenonbehandlingen i 2004. I de fire årene fra 2006 til 2009 ble det årlig undersøkt flere hundre laksunger (528 laksunger i 2006, 569 i 2007, 1345 i 2008 og 1432 i 2009). I de to største elvene Ranaelva og Røssåga ble til sammen undersøkt henholdsvis 1404 og 1387 laksunger. For alle 6 elvene i regionen ble det i friskmeldingsperioden totalt undersøkt 3874 laksunger som alle var fri for Gyrodactylus salaris.
I friskmeldingsprogrammet står det at "Tid fra utryddelsestiltak er fullført til friskmelding bør være minimum 5 år. Dette er basert på en vanlig maksimum smoltalder 4 år pluss 1 års sikkerhetsmargin." Maksimum smoltalder i de 6 vassdragene i Ranareionen er etter rotenonbehandlingen, vurdert til 4 år. I og med at det nå har gått 5 år siden rotenonbehandling, har Veterinærinstituttet funnet grunnlag for å anbefale en friskmelding av Ranaelva, Røssåga, Bjerka, Bardalselva, Slettenelva og Sannaelva ."
Veterinærinstituttets rolle og oppgaver knyttet til lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Instituttet har i tillegg til å gjennomføre behandlinger en rekke nasjonale og internasjonale oppgaver knyttet til lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Veterinærinstituttet er internasjonalt referanselaboratorium for parasitten på oppdrag fra verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Vi er også nasjonalt kompetansesenter for å bekjempe Gyrodactylus salaris på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.
Veterinærinstituttet gjennomfører det nasjonale overvåkingsprogrammet for Gyrodactylus salaris som skal dokumentere parasittstaus i norske elver og oppdrettanlegg på oppdrag fra Mattilsynet. Mattilsynet har også gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å gjennomføre undersøkelser som grunnlag for å friskmelde elver som har blitt behandlet kjemisk for å utrydde Gyrodactylus salaris.
Veterinærinstituttet er bevisst sine mange roller i arbeidet med Gyrodactylus salaris og har fordelt de ulike ansvarsområder mellom ulike enheter.
Bekjempelse av Gyrodactylus salaris
Retningslinjer for gyrobekjempelsen i Norge er lagt i handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Denne skisserer fremdriften i gyrobekjempelsen og forslag til tiltak i de enkelte smitteregioner. Handlingsplanen oppdateres årlig.
Bekjempelsestiltak mot gyro gjennomføres hovedsaklig som kjemiske behandlinger. I tillegg reduseres behandlingsområdet så mye som mulig ved stenging av fisketrapper og bruk av fysiske sperrer der dette er mulig. Kjemiske behandlinger gjennomføres enten som rene rotenonbehandlinger eller ved bruk av kombinasjonsmetoden, hvor surt aluminium benyttes som hovedkjemikalium og rotenon som et supplement i perifere områder.
Forskjellen på metodene er i grove trekk at rotenonbehandlinger tar sikte på å utrydde gyroen ved å ta livet av verten, mens surt aluminium har som formål å fjerne gyroen uten at verten dør. For tiden benyttes kun rotenonbehandlinger i fullskala utryddelsesaksjoner. Kombinasjonsmetoden benyttes til smittereduserende behandlinger, men er gjennom videre utvikling tiltenkt en rolle som et fullverdig alternativ til rotenon ved fullskala utryddelsesaksjoner. Metodikken ved utdosering av surt aluminium er i hovedsak utviklet av NIVA i samarbeid med Veterinærinstituttet.
Veterinærinstituttet arbeider for tiden med bekjempelsestiltak i flere smitteregioner.
Reetableringsprosjektet for Ranaelva og Røssåga. Årsrapport 2007, Veterinærinstituttet
Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen, 2003-2004. VESO rapport 1-2005
Veterinærinstituttets kontaktpersoner
Seksjonsleder Ketil Skår, seksjon for miljø- og smittetiltak
Tlf: 73 58 07 82
Mobil: 48 08 30 20
E-post: ketil.skar@vetinst.no
Seksjonsleder Tor Atle Mo, seksjon for parasittologi, Veterinærinstituttet Oslo
Tlf: 23 21 61 10
Mobil: 91 69 29 16
E-post: tor-atle.mo@vetinst.no