Funn av slike sykdomsorganismer i fôr, dyr og mat, samt sykdomstilfeller hos mennesker, sammenstilles i rapporten, som er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Resultatene rapporteres til EUs mattrygghetsorgan EFSA (European Food Safety Authority), som sammenstiller data fra alle EU-landene samt Norge. I denne samlerapporten kommer Norge svært godt ut.
- Zoonoserapporten bekrefter at Norge har en særdeles god situasjon når det gjelder sykdomsfremkallende organismer i mat som er produsert av norske husdyr, sier administrerende direktør Harald Gjein.
Nullstatus for en rekke sykdommer
Norge er fri for sykdommer som rabies, storfetuberkulose, ekinokokkose, trikinose, brucellose og kugalskap. Heller ikke Q-feber har blitt funnet i norske dyrebesetninger. Et fåtall mennesker har brakt med seg enkelte av disse sykdommene fra utlandet i løpet av de siste ti årene.
Svært god Salmonellasituasjon
Salmonellasituasjonen hos norske husdyr har i en årrekke vært svært god. Det norske ”Overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella på levende dyr” har dokumentert at norske matproduserende dyr svært sjelden er infisert med Salmonella.
S. Enteritidis, en salmonellavariant som kan overføres via egg, har blitt påvist kun én gang, i en broilerflokk i 2007.
En spesiell Salmonella (S. diarizonae) isoleres iblant fra norske sauer. Denne salmonellavarianten er unntaksvis sykdomsfremkallende hos dyr, og har sannsynligvis marginal betydning for folkehelsen i Norge. Slakteskrotter der bakterien påvises blir likevel ikke brukt som mat.
Undersøkelser har vist at S. Typhimurium har en viss utbredelse blant ville fugler og piggsvin i Norge, og smitte fra disse dyrene kan være årsak til salmonellose hos mennesker.
I 2009 dominerte funn av ulike Salmonellavarianter hos hund, katt og krypdyr, mens S. Typhimurium ble funnet i èn storfebesetning og èn broilerflokk.
Verotoksinproduserende E. coli-bakterier
Escherichia coli er en bakterie som normalt finnes i tarmen hos varmblodige dyr og mennesker. E. coli O157 er en av flere varianter av E. coli som kan danne en spesiell type giftstoff - verotoksin. De verotoksinproduserende E. coli (VTEC) som forbindes med sykdom hos menneske, kalles ofte EHEC (enterohemoragisk (”som gir blodig diaré”) E. coli).
Mer enn 460 prøver fra dyr og mer enn 740 prøver fra mat, fôr og miljø ble undersøkt. Det ble ikke funnet noen direkte link mellom disse prøvene og tilfeller hos mennesker.
Stabilt for Campylobacter
Campylobacter er en gruppe bakterier hvorav noen kan gi opphav til diaré hos menneske (campylobacteriose). En rekke ulike tamme og ville fugler og dyr er hyppig bærere av Campylobacter, og bakterien finnes også ofte i ubehandlet overflatevann.
Våren 2001 ble en handlingsplan mot Campylobacter hos norske slaktekyllinger iverksatt. Denne innebar i 2009 at alle slaktekyllingflokker som ble slaktet fram til de er 50 dager gamle i sommerhalvåret , ble prøvetatt ca. 4 dager før slakting. Slakt fra flokker som man vet er positive før slakting, blir varmebehandlet, eller frosset i minst tre uker før omsetning slik at bakteriene uskadeliggjøres.
Sommeren er høysesong for campylobacteriose, og perioden 1. mai – 31. oktober ble det undersøkt 1924 prøver for Campylobacter før slakting som ledd i handlingsplanen. Totalt 6,1 % av prøvene var positive.
Last ned Zoonoserapporten 2009
Last ned den engelske zoonoserapporten (utvidet)
Se tidliger års zoonoserapporter på www.vetinst.no/zoonoserapport
Les mer om overvåkings og kontrollprogrammene
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Merete Hofshagen, seksjonsleder, zoonosesenteret
Tlf.: 23 21 64 81
E-post: merete.hofshagen@vetinst.no
Harald Gjein, administrerende direktør, Veterinærinstituttet
Tlf.: 23 21 63 00
E-post: harald.gjein@vetinst.no