Seksjonsleder Tormod Mørk innledet med et smittepanorama for Norge 2025. Selv om dyrehelsen i Norge i dag er blant de aller beste i verden, er det flere faktorer som gjør at vi må være forberedt på en annen situasjon i fremtiden. Les egen sak.
Smitteveier for Blåtunge
Virussjukdommen Blåtunge ble høsten 2008 påvist så nært som vestkysten av Sverige. Blåtunge er en virussykdom som rammer drøvtyggere. Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men viruset kan overføres fra dyr til dyr med insektet sviknott. Ståle Sviland, Veterinærinstituttets dyreartsansvarlige på storfe, fortale om spredningen av sykdommen i Nord-Europa og Norden, og om beredskap og overvåking i Norge.
Forsker og parasittolog Inger Sofie Hamnes har spesialkompetanse på den såkelte blåtunge-vektoren - sviknotten som kan overføre viruset fra dyr til dyr. Hamnes har vært med på å kartlegge forekomsten av vektoren på 15 lokaliteter i Norge, langs kysten fra Sarpsborg i Østfold til Finnøy i Rogaland. Hun konkluderer med at sviknottarter som kan være vektorer for Blåtungevirus finnes i rikt monn i Norge, og at sesongen strekker seg fra midten av mai til slutten av november.
Klauvsjukdommen fotråte
Fotråte har vist seg å være et større problem i norske sauebesetninger enn tidligere antatt. Veterinærinstituttets dyreartsansvarlige på småfe, Annette Kampen fra seksjon for dyrehelse og -velferd, oppsummerte resultatene fra kartleggingen av fotråte i sauebesetninger i 2008. Veterinærinstituttet fikk inn 4983 prøver fra 969 forskjellige besetninger i perioden 20. mars til 10. desember 2008. Prøvene blir undersøkt med PCR-teknikk for å påvise DNA fra bakterien D. nodosus. Per 10. desember 2008 var det påvist smitte i 292 sauebesetninger og tre geitebesetninger, i totalt 10 forskjellige fylker.
Diagnostikken av bakterien som forårsaker fotråte D. nodosus, gir flere utfordringer for diagnostikerene. I dype sprekker i kronisk infiserte klauver kan bakterien overleve i årevis, mens i miljøet overlever den kun i noen dager. Den må dyrkes på et spesialmedium som blant annet inneholder oppmalte klauver fra sau, men heldigvis kan bakteriens arvestoff også påvises ved PCR-metoder. Janniche Schau Slettemeås ved seksjon for bakteriologi, fortalte om påvisning og karakterisering av bakterien.
Fotråte er et velferdsproblem i smittede saubesetninger, da sykdommen kan gi smerter og halthet. Enda mer dramatisk er hensynet til dyrevelferd i forbindelse med avlivning og slakting av dyr.
Uten bedøvelse?
Noen religioner har detaljerte regler for hva som kan spises, for selve slakteprosedyren og for hvordan maten skal tilberedes. Tillatt mat etter religionen betegnes i islam som halal og jødedom som kosher. Tradisjonelt har slakting i henhold til disse religionene foregått uten forutgående bedøving av dyret. I Norge har det vært krav om bedøving før avblødning siden 1929, og kravet gjelder i dag også for oppdrettsfisk.
Cecilie Mejdell forsker på dyrevelferd. Hun fortalte om utfordringene ved rituell slakting og begrunner hvorfor velferdsforskerne mener at å unnlate å bedøve et slaktedyr når dette er fullt mulig, er å tilsidesette dyrevernhensyn på en uakseptabel måte. Det er imidlertid meget positivt at flere ledende muslimer tolker skriftene slik at bedøving før avblødning er tillatt, eller endog kan anbefales, sier hun.
Friske dyr
Forskning på sykdommer og hvor vanlige de er i dyrebestningene, er en forutsetning for å vite hvordan dyrene skal holdes friske. Unge kalver kan rammes av diaré, og noen kalver dør også av dette. Gjennom kartlegging av virus fra tarmen hos kalv kan vi finne ut mer om hvilke virus som forårsaker sykdom, fortalte Evert Jor fra seksjon for virologi og serologi. Storfenorovirus var det vanligste funnet, mens Rotavirus gruppe A var mer vanlig hos kalver med diare, enn hos kalver med normal avføring. Storfecoronacirus og storfetorovirus ble kun funnet i et mindre antall prøver, fortalte han.
Også parasitten Neospora caninum kan forårsake problemer hos storfe. Neosporose er en av de vanligste årsaker til abort hos storfe i store deler av verden, og er derfor av stor økonomisk betydning. - Vi fant en prevalens av neospora-positive besetninger på 0.7 % i Norge, som er den laveste landsprevalensen i Europa, sa forsker Siv Klevar. Forskergruppen konkluderer med at N.caninum er et lite problem i Norge, men i infiserte besetninger kan infeksjonen kan gi aborter og økonomiske tap. For å unngå spredning av neosporose mellom besetninger i Norge bør man unngå kontaminering fra hunder, som er parasittens sluttvert, på beite i risikoområder samt teste livdyr for antistoffer mot parasitten før salg.
Sauesjukdommen Nor98 er mye mindre smittsom enn klassisk skrapesjuke, hvis den er smittsom i det hele tatt mener Sylvie Benestad. Forskere på Veterinærinstituttet har kartlagt sykdommen i en årrekke, og blant annet bidratt til at hånderingen av sykdommen ble endret (se "Endret handtering av skrapesjuke"). Benestad fortalte om oppfølging av en gård som fikk påvist Nor98 på en søye i 2003 . I stedet for å slakte dyrene ble gården omgjort til en strengt isolert forsøksgård, og de 79 eldste dyrene i besetningen ble fulgt i de fem årene prosjektet varte. Ingen av de andre dyrene i bestningen utviklet sykdommen.
Dyr og mennesker
Noen sykdommer - såkalte zoonoser - kan smitte mellom dyr og mennesker. Anne Margrete Urdahl fra Zoonosesenteret fortalte om risikoen ved gårdsbesøk og "åpen gård" (se fakta om sykdommer som kan smitte fra dyr til besøkende og smitte til gårdens dyr), som lett kan reduseres ved bevissthet omkring hygiene og smitteveier, og enkle forebyggende tiltak.
Campylobacteriose er den vanligste næringsmiddelbårne zoonosen i Norge, med ca 2800 registrerte tilfeller i 2007 (se zoonoserapporten 2007). Stipendiat Malin Johnsson på seksjon for epidemiologi, har analysert Campylobacter-data fra kyllingflokker i perioden 2002-2006 ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS), og presenterte hvordan metoden kunne brukes til å identifisere høyrisikoområder. I en senere studie vil resultatene bli sammenholdt med geografiske og klimatiske data, slik at man kan finne mulige årsaker til forskjellene.
For en fullstendig oversikt over foredragene se Husdyrforsøksmøtets hjemmesider.