En revolusjon
-Hvert enkelt menneske og dyr er et komplekst økosystem, og dette revolusjonerer forståelsen av oss selv. Denne kunnskapen må vi ta inn over oss, og vi må forstå hva det betyr for og kan gjøre med vår helse og velferd. Gjør vi ikke det, går vi baklengs inn i fremtiden og fratar oss selv noen fantastiske muligheter, sier Holst-Jensen.

Holst-Jensen jobber med forskning på mikrobiota og mikrobiom (se faktaboks), et fagfelt som går på tvers av alle Veterinærinstituttets fagseksjoner, og som kobler sammen human- og veterinærmedisin. Veterinærinstituttet har hatt enkelte prosjekter på mikrobiota og har blant annet forsket på organismer i gjelleprøver og tarmprøver.

Holst-Jensen peker på at ny forskning viser at mikroorganismer som bakterier, sopp og parasitter i mage- og tarm-systemet har stor betydning for helse. I den anledning holdt han frokostseminar med tittelen «Bør innbyggerne i tarmen lovreguleres?» i regi av Bioteknologirådet, 20. januar 2016.

Ny teknologi gir store muligheter
-I løpet av de siste 5-10 årene har det kommet ny sekvenseringsteknologi som gjør det mulig å studere noe vi ikke har kunnet studere før: Hva det egentlig er som finnes i tarmene eller andre steder hvor vi er i kontakt med mange forskjellige mikroorganismer? Før var man i stor grad avhengig av å dyrke mikroorganismene og studere dem i mikroskop. Dessverre er de fleste ikke dyrkbare, og man fikk derfor et veldig begrenset og skjevt bilde av virkeligheten. Utviklingen har ført til at man ikke lenger er avhengig av dyrking, men i stedet kan generere enorme mengder med DNA-sekvens data mye raskere enn før, og til en brøkdel av prisen. Parallelt så har det også skjedd en revolusjon innen bioinformatikk, som gjør at man kan effektivt analysere disse dataene, sier Holst-Jensen.

Han påpeker at det nå er dokumentert en lang rekke klare korrelasjoner mellom mikroorganismene i kroppen vår og ulike helsemessige tilstander. Særlig hos mennesker, men også i økende grad på dyr.

Felles for dyr og mennesker
-Korrelasjon er en ting. Noe helt annet er om endret mikrobiota er årsak eller virkning. For å kunne teste dette, bruker man gjerne musemodeller. Mikroorganismene og immunforsvaret påvirker hverandre gjensidig, og dette er ikke unikt hos mennesker.  Mer forskning med utgangspunkt i dyr kan gi masse verdifull kunnskap som også har relevans for mennesker, sier Holst-Jensen.

Han understreker at det er viktig å forstå samspillet mellom vertsorganismens genetikk og immunsystem, miljøfaktorer og alle de interne og eksterne beboerne, enten man studerer dyr eller mennesker. Han mener at dette fremstår som et helt sentralt fagområde for Veterinærinstituttet i årene fremover, og påpeker at feltet både vil være avhengig av og bidra til godt tverrfaglig samarbeid.

Ligger i kjernen av én helse
- Jeg tror dette fagfeltet kan være noe av limet som får alle de forskjellige fagmiljøene til å forenes i å bringe Veterinærinstituttet mange skritt videre inn i fremtiden. Det ligger i kjernen av begrepet én helse (One Health) og har med blant annet beredskap, resistensproblematikk og zoonoser å gjøre (se faktaboks). Per i dag så har vi mye kunnskap fra humanside og fra musemodeller, og noe mindre fra produksjonsdyr og fisk. Det er mye kunnskap som vi må hente og forstå, og vi kan med sikkerhet bruke den kunnskapen til å bedre helse- og velferdstilstanden hos dyr, sier Holst-Jensen.

-Hvis vi forstår disse tingene godt nok, så kan det for eksempel hjelpe oss med å finne ut hva som kan være optimale fôrsammensetninger, og hvordan man kan tilrettelegge for at produksjonsdyr gjennom hele livsløpet får optimal mikrobiota. Slik kan man både fremme god helse og velferd, høy produktivitet, bærekraft og god bio-økonomi, sier han.

Naturlig for Veterinærinstituttet å ta en lederrolle
Han er overbevist om at man må satse på dette forskningsfeltet.
-Hvis vi ikke gjør det så får vi mye dårlige forutsetninger for å forstå mange av dagens og framtidens helse- og velferdsutfordringer, både på veterinær- og humanmedisinsk side. Det forskes mye på mikrobiota på humansiden, og i mye mindre grad på veterinærsiden. Det er vanskelig å peke på et fagmiljø som virkelig driver veterinærmedisinsk mikrobiotaforskning i dag. Jeg tenker at det er helt naturlig for Veterinærinstituttet å ta den rollen, avslutter Holst-Jensen.

Her kan du se Arne Holst-Jensens foredrag hos Bioteknologirådet