- Bioteknologinemnda er et rådgivende organ for forvaltningen og befolkningen. Det er et mål at den skal representere bredden i befolkningen med hensyn til livssyn, kulturbakgrunn og holdninger til bioteknologiske og genteknologiske spørsmål. Nemnda skal dekke et bredt fagfelt. Det har derfor vært viktig å velge ut personer som har kompetanse på flere områder og som evner å reflektere over problemstillinger utenfor sitt eget kompetanseområde, sier Helse- og Omsorgsdepartementet i sin pressemelding fredag.
Satser på tverrfaglighet
Arne Holst-Jensen er ett av femten medlemmer i den nye nemnda. Han startet sin forskningskarriere med å studere evolusjon og økologi hos små sopp som lever på planter. Han kombinerte innsamling og studier i skog og mark med laboratoriedyrking og molekylærbiologiske undersøkelser. Metodene han brukte til å analysere data var opprinnelig utviklet for å lage kostnadseffektive tele- og strømkabelnett. Senere har de blitt brukt for å studere folkeeventyr, språk og trans-nasjonal kulturell påvirkning. En flott illustrasjon på hvor morsomt og nyttig tverrfaglighet kan være.
- Jeg liker å tenke tverrfaglig, sier Arne Holst-Jensen. Sammensetningen av den nye Bioteknologinemnda lover godt for grundige og tverrfaglige diskusjoner. Spesielt merker jeg meg at denne nemnda har en klarere fagekspert-profil. Det gir oss et større ansvar for å kommunisere godt utad mot resten av det norske samfunnet. Historisk har nemnda klart å ta opp en lang rekke viktige og engasjerende problemstillinger. Den tradisjonen håper og tror jeg vil videreføres. Selv skal jeg gi de bidragene jeg kan. Jeg er sikker på at jeg vil få mange nye innfallsvinkler til viktige spørsmål, og at mine egne tanker og ideer om bioteknologi vil bli utfordret, sier forskeren og understreker at han håper på innspill og forslag fra kollegaer og andre han møter.
Et viktig organ
På Veterinærinstituttet har Holst-Jensen arbeidet mest med å utvikle teknologi for kontroll med genmodifiserte produkter og skadelige mikroorganismer i mat, fôr og miljø, og det utfordrende forholdet mellom teoretisk fundert juridisk regelverk og biologiske realiteter. I noen grad har han også arbeidet med molekylær karakterisering og risikovurdering av GMO. Det er ingen tvil om at det er utfordrende å kommunisere vitenskap til politikere, forvaltning og folk flest. Holst-Jensen forventer at nemnda vil være et organ som våre beslutningstakere lytter til.
- Med min bakgrunn fra Veterinærinstituttet er det naturlig at jeg vil være spesielt opptatt av genteknologi, mattrygghet, helsespørsmål, dyrevelferd og bioproduksjon. Det er viktig å diskutere om- og hvordan teknologi kan brukes til å løse store globale og nasjonale utfordringer for mennesker, miljø og næringsliv, på en bærekraftig, etisk forsvarlig og samfunnsnyttig måte. Det er mye skepsis til bioteknologien, og kanskje særlig til genteknologien. Det er utfordrende å finne balansen mellom teknologioptimisme og å være føre var. Teknologien gir oss kraftige verktøy som vi bør bruke, men på riktig måte. Så raskt som den teknologiske utviklingen går er det dessuten en stor utfordring å ha fantasi nok til å se for seg både muligheter og farer. Ikke minst derfor er det fint å få innspill fra andre, sier Holst-Jensen
Den nye nemnda er oppnevnt for perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2017.