Todelingen av lusegrensen kan bidra til både å holde nede antall lakselus i perioder som er kritiske for villfisken, samtidig som en høyere lusegrense om høsten vil redusere risikoen for at lakselus utvikler resistens mot avlusningsmidlene. Det er innført egne soneforskrifter for Hardangerfjordsystemet og Nord-Trøndelag og Osen.
Dette kommer frem i et felles svar som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har gitt til Mattilsynet i forbindelse med at de har bestilt ”kunnskapsstøtte vedrørende mulige endringer av soneforskrifter og evaluering av disse”. I bestillingen er de to instituttene bedt om å vurdere mulige endringer av lusegrensene, mulige justeringer av enkelte grenser mellom brakkleggingsområder og evaluering av soneforskriftene.
Mye lus til tross for soneinndeling
Områdene med soneforskrift er delt inn i mindre områder der det blant annet er regler for hvilke år det kan settes ut fisk i de ulike sonene. Dermed blir hver sone brakklagt en bestemt tid, i tillegg har også oppdrettsfisken i samme sone lik alder.
Det er foreslått å endre noen av grensene inne i sonene, men de fleste foreslåtte endringene vil ha liten betydning når det gjelder spredning av lakselus. Årsaken til det er at sonene i utgangspunktet er så små at for eksempel strømmen fører lakseluslarvene mellom de ulike områdene.
Evaluering av soneforskriftene
Tall fra områdene med soneforskrift viser at det fortsatt er for høyt smittepress av lus på vill laksefisk. Synkronisering og brakklegging gir både fordeler og ulemper. Den største utfordringen er hvordan det høye smittepresset av lakselus fra oppdrettsfisk som har stått flere år i sjø kan reduseres uten at det medfører at lakselus blir resistent mot avlusingskjemikaliene.
I år er det bare gjort en enkel gjennomgang av soneforskriftene i motsetning til i fjor da de ble grundig vurdert. Neste år vil det på nytt bli gjort en grundig evaluering.
Svaret fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstitutttet
Vedlegg 1- Data og innspill fra Veterinærinstituttet
Vedlegg 2- Data og innspill fra Havforskningsinstiutttet
Kontaktperson Veterinærinstituttet
Randi N. Grøntvedt