De aller fleste sakene gjelder laks (ca.1940), men det kommer også inn prøver fra andre fiskearter som ulike leppefisk, rognkjeks, torsk, kveite med flere. Gjennom å kombinere klinikk, patologi og agenspåvisning er målet å finne årsaken til sykdommen, ikke bare å påvise sykdomsagens. Det er viktig å skille mellom hva fisken dør av og hva den dør med. Ofte baseres diagnosene på en rekke kriterier hvor èn eller flere metoder er inkluderte. Kriteriene som brukes for å stille en diagnose kan endre seg når ny kunnskap erverves. Mulige endringer i diagnosekriteriene bør tas i betraktning når statistikk over antall sykdomsutbrudd skal tolkes. Grunnlaget for en diagnose gjelder på lokalitetsnivå, dvs. at det ikke tas hensyn til de ulike fiskegruppene på lokaliteten.
Pankreassykdom (PD) er fortsatt den viktigste virussykdommen i norsk fiskeoppdrett. I 2014 ble det registrert en økning i nye tilfeller av sykdommen sammenlignet med påvisningene gjort i 2013. I Norge pågår det to adskilte PD-epidemier, infeksjoner med SAV3 på Vestlandet og infeksjoner med SAV2 i Midt-Norge. Hvis en ser på de to epidemiene hver for seg, er det forekomsten av PD med SAV3 på Vestlandet som har økt siden 2013.
I 2014 har sykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) blitt påvist i like mange prøver som i 2013, og over halvparten av tilfellene var i Nordland. Noen av utbruddene hadde et klinisk sykdomsbilde som ikke primært utløste en ILA-mistanke, mens andre utbrudd hadde et mer klassisk sykdomsbilde og en mistanke om ILA allerede før histologisk undersøkelse var utført. I flere anlegg ble fisk med klinisk ILA slaktet ut, mens resten av fisken ble fôret opp til slakteklar størrelse. I Nordland, har det for over halvparten av tilfellene vært kontakt med andre infiserte anlegg i fylket (horisontal smitte).
Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) har blitt påvist på færre lokaliteter i 2014 enn i forutgående år fra 2009. Fiskehelsetjenestene gir tilbakemeldinger på at IPN fremdeles gir tap, men det ser ut til at det generelt er betydelig mindre problemer nå enn for noen år siden. Det ser ut til at bruk av QTL-rogn og bekjempelse av «husstammer» av IPN-virus er en vesentlig årsak til reduksjonen man har sett i antall registrerte IPN-utbrudd de senere år. I ett område av Norge ble det meldt om problemer med produksjonen av QTL-rogn noe som førte til at fisken ikke hadde ønsket QTL-komponent. Dette forårsaket trolig en lokal økning i antall IPN-utbrudd.
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) ble fjernet fra listen over meldepliktige sykdommer i midten av 2014. I 2014 ble HSMB påvist på flere lokaliteter enn i 2013. Økende dødelighet i forbindelse med HSMB er ofte rapportert i forbindelse med sortering, flytting eller andre driftstiltak som kan ha stresset fisken. Dette kan skape store utfordringer i forbindelse med lusebekjempelse og andre driftstiltak.
For fjerde året på rad øker antallet påvisninger av kardiomyopatisyndrom (CMS). Hovedtyngden av påvisninger av CMS har brukt å komme fra Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Den samme trenden ses også i 2014.
I siste halvdel av 2013 og begynnelsen av 2014 mottok Veterinærinstituttet flere tilfeller med regnbueørret med ukjent sykdomsbilde. Syk fisk hadde tegn på sirkulasjonsforstyrrelse og histologiske funn viste varierende grad av betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur og vevsdød i lever. Det har blitt funnet sekvenser fra et nytt virus, foreløpig kalt virus Y, i blod og vev fra syk fisk. Viruset kan være assosiert med sykdommen. Det pågår arbeid for nærmere karakterisering av viruset og det letes etter andre mulige sykdomsfremkallende agens.
De velkjente bakteriesykdommene som furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose er godt kontrollert ved blant annet vaksinasjon i dagens oppdrett av laksefisk i Norge. Antall anlegg med infeksjoner forårsaket av Yersinia ruckeri synes å øke. Yersiniose har blant annet blitt påvist i enkelte resirkuleringsanlegg for smoltproduksjon. Sårutvikling i sjøfasen er fortsatt et velferdsproblem og medfører både økt dødelighet og redusert kvalitet ved slakting. Utvikling av sår er et typisk høst- og vinterproblem. Vintersår er knyttet til bakterien Moritella viscosa. Ofte blir også andre bakterier så som Tenacibaculum spp. og Aliivibrio (Vibrio) wodanis påvist ved vintersår.
I løpet av de to siste årene har amøbegjellesykdom (AGD) blitt en alvorlig sykdom også i norsk fiskeoppdrett. Forekomsten av Paramoeba perurans og AGD-utbrudd har hatt en mer nordlig utbredelse i 2014 enn 2013. Det ser ut til at amøbeforekomstene og AGD-utbruddene kom tidligere, rammet flere lokaliteter og forekom over et større geografisk område i 2014 enn i 2013. I tillegg til P. perurans er det flere andre agens som kan gi gjelleproblemer. Gjellesykdommer er en av de viktigste årsakene til produksjonstap i oppdrettet laksefisk. Tilstanden er ofte multifaktoriell og mange agens og ulike vannparameter kan spille en rolle.
Veterinærinstituttet har nå utviklet en real-time PCR for poxvirus som kan benyttes ved utredning av gjellesykdom. Foruten i de akutte utbruddene med høy dødelighet i settefiskanlegg der en har hatt mistanke om poxvirus, har man også kunnet konstatere at poxviruset forekommer i de mer kroniske og multifaktorielle gjelleproblemene i sjøfasen, inkludert AGD.
Til slutt må det nevnes at lakselus fortsatt er en stor utfordring. Lakselussituasjonen i 2014 var preget av relativt høye lusetall på vårparten, vedvarende høyt forbruk av legemidler og stor utbredelse av lakselus med nedsatt følsomhet for behandling med de vanligst brukte legemidlene.
Last ned Fiskehelserapporten 2014
Kontaktperson ved Veterinærinstituttet:
Brit Hjeltnes