Resultatene fra et småskala smitteforsøk viser at det kan dreie seg om en spesiell virulent stamme av bakterien. Flere settefiskanlegg har det siste året opplevd uvanlig store tap pga. infeksjon med bakterien Pseudomonas fluorescens. Spesielt store tap er registrert 7-10 dager etter rutinemessig vaksinering, og tapene har også kommet etter at fisken er satt i sjø.
Kjent bakterie
Tidligere er P. fluorescens sett i forbindelse med finne- og haleråte og noe økt dødelighet hos fisken ved dårlig vannkvalitet. Forbedringer i miljøet, som å bedre kvaliteten på vannet og å senke tettheten av fisk, har som regel løst problemet. Derfor har bakterien vært sett på som et sekundært problem forårsaket av miljø. Men det siste året har flere anlegg opplevd store tap som følge av P. fluorescens til tross for at næringen har sørget for gode miljøforhold. Bakterien mistenkes derfor å være et hovedproblem i disse settefiskanleggene.
Endringer i fisk, miljø eller bakterie?
Næring og forskere har derfor spurt seg om hva det kommer av at bakterien er blitt et problem og hvorfor ikke miljøforbedringer hjelper. −Vi har nå startet undersøkelser for å avklare om dette kommer av endringer i fisken, miljøet eller bakterien, forteller forsker og prosjektleder Renate Johansen ved Veterinærinstituttet.
Store mengder bakterier (pil) i milt hos infisert fisk fra smitteforsøket.
Foto: Renate Johansen
Tegn på endringer
−Når vi undersøker fisken, finner vi en bakteriell spredning i hele kroppen med store mengder bakterier i spesielt milten, og dødeligheten kan være betydelig.
−Samtidig ser vi ikke tegn på finne- og haleråte slik som tidligere, forteller hun. − I stedet finner vi mer generelle sykdomstegn som utstående øyne, manglende matlyst og at fisken blir mørk. Dette kan sammenlignes med at bakterier, som vanligvis gir betennelse i sår i huden på mennesker, plutselig skulle begynne å gi feber og allmenne symptomer på menneske, legger hun til.
Fisk infisert med pseudomonas fluorescens viser klassiske tegn til bakteriell sepsis, dvs spredning av bakterier i boldet og alle organer. uten på blir fisken mørk og får utstående øyne.
Smitteforsøk i tre kar
−Vi har utført et småskala smitteforsøk på uvaksinert laks 30-60 gr ved instituttets akvariefasiliteter, fortsetter hun. Fiskene ble delt opp i tre kar, 110 i hver gruppe. I første kar fikk 60 fisk (3 ulike doser), sprøytet inn et isolat av bakterien hentet fra et av anleggene med store problemer. Forsøket viste at dette bakterieisolatet gav høy dødelighet og at jo høyere dosen var jo høyere ble dødeligheten.
Av de 50 øvrige fiskene i karet som bare svømte med den injiserte fisken (såkalte kohabitanter) viste ingen tegn til sykdom og det var ingen dødelighet. Men ved avliving av 9 fisker ble det påvist bakterier i nyrene på 3 fisk.
−I kar to gjentok vi forsøket, men da med typestammen av bakterien, dvs. stammen som er regnet som ”orginalen”. I dette smitteforsøket ble bare én fisk smittet. I tredje kar kjørte vi en kontrollgruppe som bare fikk et stikk og her ble ingen smittet.
−Resultatene fra dette smitteforsøket viser at isolatet fra problemanlegget kan være fra en spesiell virulent stamme av bakterien, forklarer Johansen.
Bakteriesmittet fisk - stor dødelighet ved vaksinering
Den overlevende fisken, dvs. 40 kohabitanter, ble overført til et nytt småskala forsøk. Halvparten ble vaksinert med standard vaksine mens andre halvparten bare ble stresset gjennom håndtering og bedøvelse. Resultatet viser at fisk som hadde vært utsatt for bakterien kombinert med vaksinen gav en mye større dødelighet enn fisken som hadde vært utsatt for samme type smittepress som bare fikk bedøvelse. Johansen poengterer at dette indikerer tydelig at fisk infisert med bakterien kombinert med vaksinen kan være en dødelig kombinasjon.
Fisk infisert med pseudomonas fluorescens viser klassiske tegn til bakteriell sepsis, dvs spredning av bakterier i blodet og alle organer. Utenpå blir fisken mørk og får utstående øyne. Innvendig ser vi tegn til sirkulasjonsforstyrrelser og misfargning av bl.a. milt og lever. Foto: Renate Johansen
Hissig bakterie-isolat
Forskerne gjorde en rekke undersøkelser for å se om dette kunne være en ny bakterieart. Biokjemisk testing og 16S sekvensering konstaterte at bakterien oppfyller kravene til å være en P. fluorescens. Men ved dyrkning på blodskål viser bakterien ulikt utseende i forhold til typestammen. Videre studier pågår for å avklare om det er en variant av P. fluorescens eller en ny bakterie art. Det er svært liten kunnskap om hvilke varianter som finnes av denne bakterien ute i naturen.
Vanskelig å anslå nøyaktig tapstall
Settefiskanleggene som har problemer med P. fluorescens har også problemer med IPN (Infeksiøs Pankreas Nekrose) og dette gjør det vanskelig å anslå hvor store de reelle tapene er pga. bakterien alene og viruset alene. Man har påvist begge sykdommer i samme individ og man kan diskutere om sykdommene er relatert til hverandre, ved at for eksempel bakterien svekker og stresser fisken slik at den blir mer mottagelig for viruset.
Arbeidet videre
−Ytterligere undersøkelser må til før vi kan si noe med sikkerhet, presiserer Renate Johansen. Vi ønsker bl.a. å infisere fisk med typestammen for å se om også denne stammen kan utvikle seg og bli hissigere etter å ha passert gjennom fisk. Vi ønsker også å gjøre en kartlegging av problemet og dets betydning og finne hvor denne varianten av bakterien kommer fra og hva som er reservoar for smitten. Målet er også å finne en metode for å skille høy- og lav-virulente stammer.
−Samtidig ønsker vi også på sikt å bidra til å kunne utvikle en vaksine mot bakterien. Denne bakterien er kjent for å utvikle resistens raskt og bruk av antibiotika er derfor ikke anbefalt, avslutter Johansen.
Prosjektet så langt er finansiert av Marine Harvest AS og Veterinærinstituttet. Planen videre er å søke forskningsrådet om et brukerstyrt prosjekt sammen med Marine Harvest, Vaxxinova og et av de store vaksineselskapene.
Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:
Prosjektleder Renate Johansen
Telefon: 23 21 61 36
E-post: renate.johansen@vetinst.no
Duncan Colquhoun, forsker, seksjon for fiskehelse
Tlf: 23 21 61 41
E-post.: duncan.colquhoun@vetinst.no