Q-feber er forårsaket av bakterien Coxiella burnetii. Drøvtyggere er reservoar, og bakterien skilles ut i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann og fosterhinner. Bakterien kan overleve lenge i miljøet, og smitte skjer via luften ved inhalering av aerosoler eller forurenset støv. Smitte kan også skje via upasteurisert melk, men dette er mindre vanlig.

Forekomst
Q-feber finnes over hele verden, med unntak av New Zealand. Sykdommen har vært regnet som relativt vanlig i Sør-Europa, men de siste årene har Q-feber fått mer fokus også i andre europeiske land. I Danmark er Q-feber vidt utbredt hos drøvtyggere. I Sverige har Q-feber vært påvist hos storfe og hos sau på Gotland, og høsten 2008 ble det også rapportert funn av Q-feber i Finland.
Q-feber hos dyr
Kun noen få av smittede dyr blir syke, men mange kan fungere som friske smittebærere. Svakfødte avkom, (sen)aborter, tilbakeholdt etterbyrd, livmorbetennelse og sviktende fruktbarhet kan være symptomer på Q-feber hos dyr. Lunge-, øye- og leverbetennelse er også beskrevet. Smitten sprer seg vanligvis fort i en dyrebesetning når den introduseres, noe som kan føre til en ”storm” av aborter i besetningen.

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet utfører serologisk diagnostikk for Q-feber på dyr.

Les mer i vårt faktaark om Q-feber