Fakta om: Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) hos gris

Fakta om: MRSA hos gris

Denne saken er eldre enn to år

MRSA er Staphylococcus aureus (også kalt ”gule stafylokokker”) som er resistente mot viktige antibiotika. En spesiell dyretilpasset variant av bakterien har i mange land etablert seg hos produksjonsdyr, og særlig hos griser, uten at det medfører et helseproblem av betydning for dyrene. Bakterien kan overføres fra griser og andre husdyr til mennesker. Det er meget liten fare for at MRSA skal smitte til mennesker via mat.

Smittestoff og smitteveier
MRSA er varianter av bakterien Staphylococcus aureus som har utviklet motstand mot flere viktige antibakterielle midler som brukes for å behandle bakterielle infeksjoner hos mennesker og dyr.

En spesiell variant av MRSA som tilhører det klonale komplekset CC398 (også kalt MRSA ST398 eller LA-MRSA; livestock-associated MRSA), er de siste årene påvist hos produksjonsdyr, og da særlig hos griser i en rekke land verden over. Populært kalles denne varianten ”dyreassosiert MRSA”.

MRSA smitter mellom griser ved direkte kontakt. Bakterien har imidlertid stor evne til å holde seg i miljøet og kan spres mellom besetninger via transportmidler, personer eller utstyr som er forurenset. Bakterien kan overføres til mennesker som har direkte og gjentatt kontakt med griser. Dersom bærere av bakterien arbeider i helsevesenet eller blir innlagt på helseinstitusjoner, vil det bli iverksatt tiltak for å kontrollere forekomsten, samt hindre ytterligere spredning. Sannsynligheten for at MRSA skal smitte via matvarer til mennesker regnes som svært liten.

Forekomst
I 2008 ble det i alle EU-land samt Sveits og Norge gjennomført en såkalt ”baseline” studie for å kartlegge forekomsten av MRSA i svinebesetninger. I Norge var ingen av de undersøkte besetningene positive for dyreassosiert MRSA, men én besetning var positiv for en annen variant av MRSA som forekommer hos mennesker her i landet. Dyreassosiert MRSA ble påvist i fra 30 - 50 % av svinebesetningene i Spania, Tyskland og Belgia. Gjennomsnittlig andel MRSA positive bruksbesetninger i hele EU var 26,9 %.

Som en oppfølging til baselinestudien gjennomførte Helsetjenesten for svin høsten 2008, i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, en anonymisert undersøkelse hvor 1000 slaktegriser fra 200 besetninger ble testet for MRSA. Prøvematerialet som ble undersøkt var svaberprøver fra dyrenes neseslimhinne. Alle prøvene var negative.

I regi av NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler) gjennomførte Mattilsynet og Veterinærinstituttet våren 2011 en tilsvarende anonymisert undersøkelse med prøver fra 1033 griser fordelt på 207 besetninger. I denne undersøkelsen, hvor prøvene ble tatt fra griser som hadde vært oppstallet på slakteri, ble dyreassosiert MRSA for første gang påvist i prøver fra norske griser. Alle de positive prøvene var tatt ved samme slakteri.

Ved oppfølgende testing av griser i ni besetninger som hadde levert griser til slakt på de dagene de positive prøvene var tatt, ble det ikke påvist MRSA. Miljøprøver fra det aktuelle slakterifjøset var imidlertid positive for den samme MRSA varianten som ble funnet hos dyrene. Noen av grisene som testet positive ved den første undersøkelsen, kan derfor ha blitt smittet under oppholdet på slaktefjøset. NORM-VET gjennomførte i 2012 en ny anonymisert kartlegging av gris hvor prøvetakingen ble gjort ute i besetningene, og hvor dyreassosiert MRSA ble påvist i én av 175 undersøkte besetninger.

Veterinærinstituttet har i 2013 påvist dyreassosiert MRSA i prøver fra griser i flere besetninger i to separate nettverk, ett på Østlandet og ett i Rogaland. Innen hvert av nettverk har det vært smittekontakt gjennom livdyrhandel og persontrafikk. På Østlandet er det en mulig sammenheng mellom disse besetningene og smitten som ble påvist på det nevnte slakterifjøset i 2011 da flere av de positive besetningene leverer slaktegriser til dette slakteriet, og de aktuelle MRSA isolatene tilhører samme genotype. 

I 2013 er det også gjennomført undersøkelse for MRSA i miljøprøver fra fjøset på de 11 største svineslakteriene. Med unntak av prøvene fra slakteriet som testet positivt i 2011, var alle prøvene fra de andre slakteriene negative for MRSA.

Samlet sett indikerer disse undersøkelsene at forekomsten av MRSA per i dag er svært lav i norske svinebesetninger.

Symptomer  
Dyreassosiert MRSA er ikke spesielt sykdomsfremkallende hos gris. Infiserte griser er for det meste friske bærere, men bakterien har blitt isolert fra griser med ulike infeksjoner.

Diagnostikk
I infiserte besetninger finnes MRSA på grisenes slimhinner, særlig neseslimhinnen, og på huden. Bakterien isoleres ofte fra støv i grisens omgivelser. Ved undersøkelse for MRSA tas det svaberprøver fra neseslimhinnen, eller fra huden bak ørene. Det kan også tas støvprøver fra miljøet hvor grisene oppholder seg. Analyse foregår ved dyrkning og resistensbestemmelse, og ved å påvise genet som koder for meticillinresistens i mistenkte bakterieisolater.

Forebygging og kontroll
Funn av MRSA hos dyr er ikke rapporteringspliktig, men blir varslet til Mattilsynet som videre informerer Folkehelseinstituttet. Besetninger der MRSA påvises blir pålagt restriksjoner med hjemmel i Matloven. Per september 2013 er tre smågrisproduserende besetninger pålagt sanering ved nedslakting, vask og desinfeksjon før innsett av nye dyr. Positive slaktegrisbesetninger må også gjennomføre tømming og vask og desinfeksjon før innsett av MRSA-frie dyr.

MRSA hos mennesker
MRSA er i seg selv ikke mer sykdomsfremkallende hos mennesker enn andre varianter av gule stafylokokker,men ved infeksjon med MRSA vil det være reduserte muligheter for behandling med antibiotika. Det er hovedsakelig i helseinstitusjoner og da i form av sår- eller hudinfeksjoner, MRSA er et problem. Av den grunn ønsker norske myndigheter å unngå at bakterien etablerer seg i helseinstitusjoner.

  • Les mer om ”MRSA” hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens og undersøker kliniske prøver fra dyr og fisk for antibiotikaresistente bakterier. I tillegg planlegger, analyserer og rapporterer Veterinærinstituttet fra overvåkingsprogram for antibiotikaresistente mikrober (NORM-VET), inkludert MRSA, etter oppdrag fra Mattilsynet.

Veterinærinstituttet gir råd og faglige vurderinger og risikoanalyser med hensyn på dyreassosiert MRSA når det er aktuelt.

Ved funn av MRSA hos gris i Norge, vil Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og næringen eventuelt gjennomføre nye undersøkelser med sikte på kartlegging av utbredelsen. Dette vil danne grunnlaget for vurdering av muligheter til å begrense og eventuelt bekjempe smitten.

Oppdatert 16.09.2013/1510/BL

Del artikkel