Årsak
Tularemi forårsakes av bakterien Francisella tularensis. Francisella-bakterien er svært smittsom og kan overleve lenge i miljøet, for eksempel i vann og gjørme.
Smitteoverføring
Francisella tularensis kan overføres gjennom direkte kontakt med sjuke eller døde dyr, innånding av dråper med smitte (aerosoler), konsum av infisert vann og kjøtt, eller via blodsugende insekter (vektorer) som mygg og flått.
Mottakelighet og sjukdomsutvikling
Smittede harer dør vanligvis i løpet av et par døgn og blir funnet døde i terrenget. Det hender imidlertid at harer uten vesentlige symptomer (tidlig infeksjonsfase), eller som viser symptomer på sjukdom (går tregt i los), blir felt under jakt.
Vi har liten kunnskap omkring betydningen av tularemi hos gnagere her i landet. Sjukdommen er imidlertid registrert hos lemen, og flere gnagere som lemen, markmus, vånd, klatremus og bever vil trolig kunne utgjøre et smittereservoar.
Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstittuttet har et nasjonalt ansvar for sjukdomsdiagnostikk på viltlevende dyr, inkludert hare.
Harer som dør av tularemi har et lite spesifikt obduksjonsbilde. Dyrking av bakterien er komplisert, og forbundet med betydelig fare for smitte til laboratoriepersonell. Diagnosen konfirmeres derfor ofte gjennom immunologisk påvisning av Francisella tularensis i dyrenes vev.
Dyrking av Francisella tularensis bør bare gjøres ved spesialiserte laboratorier der man kan ta hensyn til smittefare for menneske, og hvor man har mulighet til å identifisere bakterieisolatene ved hjelp av genteknologiske metoder som PCR. Bakteriologisk og immunhistokjemisk undersøkelse av prøver fra dyr for påvisning av Francisella tularensis utføres ved Veterinærinstituttet i Oslo.
Smittespredning
I Norge diagnostiseres tularemi sporadisk hos hare. Sjukdommen opptrer normalt om høsten, og gjerne i år med store smågnagerbestander.
Sjukdom hos menneske ses vanligvis i form av små utbrudd, f. eks. knyttet til forekomst av døde smågnagere i brønnvann. I andre tilfeller kan smitteoverføringen tilbakeføres til håndtering av infiserte hareslakt.
I Sverige og Finland opptrer det enkelte år store utbrudd med mange diagnostiserte tilfeller både hos hare og menneske. De svenske utbruddene er i stor grad knyttet til smitteoverføring via mygg.
Sykdommen forebygges gjennom forsiktighet ved kontakt med syke/døde gnagere og hare. Jegere er spesielt utsatt. Generell beskyttelse mot mygg og flåttbitt anbefales. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
Les mer om tularemi i Veterinærinstituttets faktaark
Les mer om tularemi hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no
Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Kjell Handeland, temaansvarlig vilt
Tlf: 23 21 63 50, e-post: kjell.handeland@vetinst.no