Ferskvannskrepsen edelkreps (Astacus astacus) bærer navnet sitt med rette. Denne europeiske krepsen er med tiden blitt så sjelden at den er rødlistet og utrydningstruet i hele Europa. Den prekære situasjonen har mer enn en årsak, men skyldes i stor grad utsetting og spredning av nordamerikansk signalkreps (Pacifastacus leniusculus).
Signalkrepsen er nemlig bærer av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest på Europeisk ferskvannskreps. Den lever parasittisk i skallet på nordamerikansk kreps, og sprer seg ved sporer i vannet. Signalkreps har et velutviklet immunforsvar som holder infeksjonen under kontroll, og fungerer med andre ord som et smittereservoar for krepsepest. Edelkrepsen derimot har ikke samme forsvarsbarriere, og vil raskt dø når eggsporesoppen infiserer kroppshule og nervesystem. Skal edelkrepsen overleve må derfor signalkrepsen stenges ute.
Slusene i Ørje i Haldenkanalen – en festningsmur
Slusene i Ørje i Haldenvassdraget spiller en nøkkelrolle i å bevare edelkrepsen i det store vassdraget spesielt, men også i Norge generelt. De har vært stengt av Mattilsynet i flere år for å hindre spredning av pestsmitte fra smittebærende og ulovlig utsatt signalkreps til den rødlistede edelkrepsen som befinner seg i Rødnessjøen på oversidene av slusene. De stengte slusene vokser dermed fram som et symbol på Norges rolle som edelkrepsens siste skanse, og fungerer i dag i praksis som en festningsmur mot videre invasjon av smittebærende nordamerikansk kreps i Norge.
Opplysning et viktig våpen
Slusene kan imidlertid ikke hindre menneskeassistert ulovlig flytting av signalkreps. Informasjon og holdningsskapende arbeid om krepsen og sykdomsspredning er derfor en viktig del av arbeidet for å bevare edelkrepsen. Den 15. august åpnet Haldenvassdragets Kanalmuseum en ny utstilling: - “Stopp pesten! – Redd edelkrepsen!” - som tar for seg problematikken rundt krepsepest i vassdraget. Utstillingen er et svært viktig ledd i informasjonsarbeidet for å hindre videre spredning av krepsepest og signalkreps til nye lokaliteter, og ligger plassert midt i “krigssonen” ved Ørje sluser der signalkreps og edelkreps holdes adskilt av de stengte slusene. Utstillingen er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning, og laget i et samarbeid mellom Østfoldmuseene, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold.
|
|
|
|
|
|
På åpningen holdt krepsepestspesialist Trude Vrålstad fra Veterinærinstituttet foredraget “Krepsekrigen – tilbakeblikk, oppdateringer og framtidsutsikter”. Hun fortalte at Norge og Estland er de to nasjonene i Europa som har best mulighet til å bevare den truede edelkrepsen fordi disse nasjonene ikke har tillatt introduksjon av nordamerikansk kreps. Tross noen ulovlige introduksjoner er problemet med nordamerikansk kreps derfor minimalt sammenlignet med andre Europeiske land der nordamerikansk kreps er i ferd med å overta. − Vi som nasjon har et særskilt ansvar for å redde den europeiske arten for ettertiden, forklarer hun.
Informasjon som øker forståelsen for hvorfor det er viktig å bevare edelkrepsen og om hvordan en unngår å spre smitte er derfor veldig viktig. Spredning av krepsepest skyldes ført og fremst menneskelig aktivitet som ulovlig utsett av signalkreps, men spredning kan også skje dersom båter og fiskeutstyr som blir benyttet i et smittet vann blir fraktet videre til vann uten smitte. Derfor er det viktig å overholde Mattilsynets regler om desinfeksjon av alt utstyr som er benyttet innen en smittesone. Også fisk kan ta med seg smitte, og de stengte slusene i Ørje beskytter derfor også mot denne formen for smittespredning.
Det har lenge vært en utfordring for lokalsamfunnet og turistnæringen i Ørje at slusene må holdes stengt. Det er imidlertid en positiv vending at Mattilsynet har tillatt Kanalselskapet å bruke slusene til såkalt publikumsslusing. De flotte slusene benyttes da til å sluse båter med turister opp og ned, men ikke gjennom slusene. Ved at nedre eller øvre sluseport alltid holdes stengt kan sluseprosessen oppleves av publikum, men likevel forbli smittesikker. Her kan de også ta turen innom Kanalmuseet og få en levende oppdatering om edelkreps, signalkreps og krepsepest.
Påvisning av og forskning på smitte
Nye metoder har gitt raskere og sikrere påvisninger av krepsepest. Svartid i dag er rundt 1-2 dager fra Veterinærinstituttet mottar kreps til diagnose gis. Men det er mange ting vi lurer på rundt smitte. Stipendiat Davis Strand ved Veterinærinstituttet har bl.a. forsket på hvor mye sporer avgis fra signalkreps
Han har blant annen avdekket at signalkrepsen avgir krepsepestsporer kontinuerlig (et akvariestudie viste i gjennomsnitt ~2700 sporer per kreps per uke), og at sporetallet øker ved skallskifte og død. Han har også funnet at sporetallene er høyest ved 17-18 ºC (typisk norsk sommertemperatur i vannet), men at det også ved vinterlige forhold (4 ºC) produseres stabilt med krepsepestsporer. Slik sett er det ingen “sikre” sesonger med introdusert signalkreps i et vann.
Hvordan folk kan bidra?
Vrålstad presenterte noen viktige regler for å hindre videre spredning.
- Ikke flytt noe som helst av ”biologi” fra ett vann til et annet (Kreps, fisk, andre smådyr, vann, planter)
- Følg reglene om desinfeksjon av båter og utstyr (Sprit, saltvann, klorin eller uttørking dreper smitten)
- Hjelp til med å spre informasjon til andre som ikke vet dette
Informasjonsbrosjyre om kreps og krepsing
Mattilsynets side om krepsepest
Kontaktperson Veterinærinstituttet