Etterforskningen av utbruddet har vært svært omfattende, og store mengder informasjon om hva pasientene har gjort, spist, drukket og vært eksponert for er samlet inn, systematisert og analysert. Både godt utprøvede tradisjonelle epidemiologiske verktøy og nye verktøy er benyttet i utredningsarbeidet.

Veterinærinstituttet har mottatt og analysert i underkant av 900 prøver. Dette har vært prøver av matvarer, kjæledyrfôr, miljøprøver og avføring fra dyr og fugler.

Prøvene er analysert med to ulike metoder der en er basert på overflateegenskapene til bakterien (automatisk immunomagnetisk separasjon koplet sammen med ELISA, AIMS-ELISA), og den andre er basert på gener som er spesifikke for denne bakterien (PCR rettet mot et gen som koder for en av overflateegenskapene, samt for to av virulensegenskapene).

Arbeidet har svært ressurskrevende og vi har dessverre ikke greid å påvise utbruddsstammen i noen av disse prøvene. Det har vært to store utbrudd i Europa med denne varianten av E. coli O157, begge i Tyskland med henholdsvis 28 og 38 barn som utviklet nyresykdommen HUS. På tross av grundig og intensiv etterforskning fant de heller ikke i Tyskland smittekilden, og utbruddsbakterien er aldri påvist i noen matvare.

Les mer om etterforskningen hos Folkehelseinstituttet.

Les mer om E.coli detektivene ved Veterinærinstituttet i Aftenposten (15.4.2009)

Hvem gjør hva i E. coli saken?
Veterinærinstituttet analyserer matprøvene innsendt av Mattilsynet og er nasjonalt referanselaboratorium for E. coli fra fôr, dyr og mat.

Mattilsynet leder, organiserer og koordinerer oppklaringsarbeidet i matkjeden når smittekilden er funnet, i samarbeid med blant annet Veterinærinstituttet.

Folkehelseinstituttet har det overordnede ansvaret for å drive og koordinere det faglige arbeidet med å identifisere smittekilden.