Dyrevelferden utfordres bla. av tvetydige signaler fra myndighetene. I stedet for å konkurrere på pris tror Cecilie Mejdell at norsk produksjon må konkurrere på kvalitet der dyrevelferd inngår som en viktig del. Det er nødvendig med åpenhet og at velferdsfortrinnene er tydelige.
For å beskrive status for dyrevelferd i Norge, og dermed utfordringene, tok hun utgangspunkt i de ”Fem Friheter” for husdyr og 4 prinsipper som er utviklet i EU-prosjektet Welfare Quality. Hun gjennomgikk hvorvidt husdyras behov er tilfredsstilt innen områdene ernæring (bla. sult hos tamrein og foreldredyr av slaktekyllinghybrider, overfôring hos sports- og familiedyr), nærmiljø (bla. plassforhold for ku på bås og høy tetthet ved hold av slaktekylling), helse (smittsomme sykdommer, produksjonslidelser og operative inngrep), kilder til frykt og stress (artsfeller, andre arter, mennesker, miljøfaktorer) og dyras mulighet til å utøve naturlig atferd.
Det ble også arrangert en workshop om velferdsprotokoller. En velferdsprotokoll er et redskap for å måle velferdsnivået hos husdyr mest mulig objektivt. Den kan brukes for å beskrive og vurdere velferden hos et enkeltdyr, men anvendes oftest på besetningsnivå. Protokollen består av en samling utvalgte velferdsindikatorer, og angir konkrete måter disse indikatorene skal måles på. Hva som er en hensiktsmessig protokoll vil avhenge av hva den skal brukes til.
Rådgiving, kompetanseoppbygging, forskning, dokumentasjon og avdekking av forskriftsbrudd er forskjellige formål som krever ulike løsninger. En faktor er tidsaspektet, der f.eks. Mattilsynets inspektører oftest har mer begrenset tid til rådighet enn inspektører i forbindelse med sertifisering eller rådgivere ved en besetningsutredning.
Ved offentlig tilsyn må man konsentrere seg om forhold som er forskriftsregulert. Til forskningsformål trenger man oftest mer detaljerte registreringer, mens andre ganger er det nok med en enkel registrering av hvorvidt forholdet er tilfredsstillende eller ikke. Utdanningsnivå og erfaringsbakgrunn til den eller de som skal forestå gjennomgangen, samt tilgjengelig måleutstyr, har også betydning.
Skal forskjellige personer bruke protokollen, er det dessuten nødvendig med opplæring som sikrer at parametrene vurderes mest mulig likt. Bare da kan resultater fra ulike besetninger sammenliknes. For at dokumentasjonen av velferdsnivået i en besetning eller en husdyrnæring skal ha bred aksept i samfunnet, er det viktig at de valgte indikatorene gjenspeiler bredden i dyrevelferdsbegrepet.
Forskere fra Veterinærinstituttet holdt en rekke innlegg på møtet.
- Utbrudd av botulisme hos norsk slaktekylling skyldes sporadisk introduksjon av smitte - Simon Hardy
- Mykotoksiner i fôr til gris – forekomst og betydning -Aksel Bernhoft
- Gris og mykotoksiner - kunnskapsbehov - Aksel Bernhoft, VI / Tore Sivertsen, NVH
- Overvåkning for Schmallenbergvirus hos drøvtyggere i Sør-Norge - Ragnhild Tønnessen
- Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra produksjonsdyr - Arve Lund
- Kontrolltiltak mot parasittinfeksjoner hos hest. En spørreundersøkelse blant hesteeiere - Inger Sofie Hamnes
- Bruk av laboratorier og tolking av laboratorieresultater i bekjempelse av parasittinfeksjoner hos hest - Inger Sofie Hamnes
- Stafylokokker som forårsaker persistente infeksjoner i juret hos storfe - Tormod Mørk
- Influensa i norske svinebesetninger - Hilde Forberg
- Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse - Helga R.Høgåsen, VI og Lisbeth Hektoen, Animalia
- Matbårne utbrudd – utvikling av et verktøy for å lete etter nåla i høystakken - Petter Hopp
- Sykdom og dødsårsaker hos smågris i intensivt jordbruk på Jæren (smågrisprosjektet RFF VEST) - Johan Åkerstedt
- Risikofaktorer for alvorlig fotråte i sauebesetninger i Rennesøy kommune i Rogaland - Gry M. Grøneng
- Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver - Kristian Ellingsen
- Velferdsprotokoller – en introduksjon - Cecilie M. Mejdell