Sykdomshistorien (anamnese) er viktig bakgrunnsinformasjon i en diagnostisk undersøkelse. Hva slags fiskeart er det snakk om, alder, opprinnelse, antall, mulig smittekontakt og fôring – alt dette er det viktig å få oversikt over. Det samme gjelder informasjon om sykdomsutbruddet, som for eksempel symptomer, fiskens oppførsel og dødelighet. Sykdomshistorien settes vanligvis sammen av fiskehelsetjenesten ute i ”felten”.
Når man oppdager død fisk og har grunn til å tro at det ligger en truende sykdom bak, må fisken undersøkes både utvendig og innvendig. Dette kan gjøres enten av fiskehelsetjenesten ute i distriktene eller ved Veterinærinstituttet, forteller seksjonsleder på Seksjon for fiskehelse, Atle Lillehaug, ved Veterinærinstituttet.
- Det viktige i arbeidet med å stille presise diagnoser er tverrfaglig kompetanse og at man har et bredt spekter av analysemetoder til rådighet, sier Lillehaug. – Å stille en diagnose er en alvorlig og krevende oppgave. Først når årsaken til sykdom er avdekket, kan fiskehelsetjenestene sette inn tiltak for å bekjempe den. Feil svar kan få store konsekvenser for både oppdrettsnæringen og forbrukerne.