Sykdommen munnskurv (orf, echtyma contagiosa) skyldes et virus. Angrepne dyr utvikler store, vorteaktige dannelser på leppene, rundt munnen og i neseborene. Disse skurvene blir ofte infisert av bakterier, de blir betente, og de kan fysisk hindre dyret i å puste og beite normalt.

Men – hos andre dyrearter ser vi at skurvene tørker inn og faller av etter en tid. Om dyra klarer seg over den verste sykdomsperioden, er det altså gode sjanser for at de blir fullstendig friske og lever et helt normalt liv.

Bedre tider for syke dyr
Nå går det mot lysere tider med god temperatur og god næringstilgang for moskusen. Det er dermed større sjanse for at syke dyr klarer å komme seg uten å måtte gjennom en lang periode hvor de fryser, sulter og lider. Veterinærinstituttet vurderer det derfor slik at moskuskalver med munnskurv bør få leve videre så sant de ikke viser tegn til at sykdommen fører til tydelig nedsatt allmenntilstand, problemer med å følge flokken og/eller problemer med å puste og ta til seg føde.

Når fjelloppsynsfolkene nå inspiserer moskuskalver med munnskurv vil de derfor ta en nøye vurdering av hvert enkelt dyr. Dyr som uansett ser ut til å være så syke at de ikke vil klare seg, vil bli avlivet, mens dyr som ser ut til å kunne bli friske, vil bli forsøkt fulgt opp med gjentatte observasjoner. Forhåpentligvis vil disse da kunne klare seg.

Ved å gjøre dette vil vi også få viktig kunnskap om hvordan vi skal håndtere framtidige utbrudd av munnskurv hos moskus.

Almenn plikt til å hjelpe
I følge Dyrevelferdsloven har enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, plikt til å hjelpe dyret. Folk som observerer moskuskalver med munnskurv må uten unødig opphold melde fra til Statens naturoppsyn eller fjelloppsynsfolkene på Dovrefjell, slik at de kan vurdere hva som skal gjøres.

SNO Oppdal:                    959 11 774
Oppdal bygdeallmenning:    72 42 02 77

Les mer i faktaark om smittsom munnskurv

Kontaktpersoner Veterinærinstituttet:  
Bjørnar Ytrehus
Turid Vikøren