Rapporten beskriver to sett av indikatorer – varslingsindikatorer og verifiseringsindikatorer – for lus og for genetisk påvirkning. Varslingsindikatorer skal fange opp risiko for uheldig miljøpåvirkning på et tidlig stadium, mens verifiseringsindikatorer kan brukes til å fastslå om miljøtilstanden er innenfor politisk bestemte rammer for akseptabel påvirkning. Til hver av disse bør det utarbeides tiltak som kan settes inn hvis beregnede grenseverdier overskrides.

En modellering av antall infektive lakseluslarver per m² foreslåes som varslingsindikator for smittepress av lus fra oppdrettsanlegg. Modellen - en kjernetetthetsmodell - kan varsle om lave, moderate, eller høye tettheter av luselarver for gitte områder. Varsling av for høyt smittepress i områder vil utløse tiltak i form av økt overvåkning for å bekrefte tilstanden til ville laksefiskpopulasjoner i området.

I tillegg til kjernetetthetsmodellen for lusetetthet, er det utviklet en hydrografisk modell for lusespredning. Det foreslåes et system for å etterprøve og videreutvikle modellene, for å øke kunnskapen om og ytterlige forbedre modelleringen av spredning av lus og påvirkning på ville laksefiskbestander. 

Det foreslås et grunnleggende overvåkningsprogram i perioden 2012–2017, lignende dagens overvåkningsprogram av lusesmitte på villfisk/smoltbur. I tillegg bør elementer for et modellbasert overvåknings- og forvaltningssystem testes i Mattilsynets forskriftssoner i Hordaland og Nord-Trøndelag. Fra disse pilotområdene har en allerede viktig informasjon om den samlede effekten av brakklegging og andre bekjempelsestiltak mot lus, samt detaljert hydrografisk informasjon som kan brukes i smittespredningsmodellene.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, der Veterinærinstituttet primært har bidratt i arbeidet relatert til lakselus. Arbeidet baserer seg på gjennomgang av tilgjengelige data fra pågående forskningsprosjekt ved instituttene, samt tidligere rapporter fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og NINA har gitt innspill til rapporten. Arbeidet har tatt utgangspunkt i overordnede mål i regjeringens ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring”.

Les rapporten "Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt(effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fraoppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fraoppdrett på viltlevende laksefiskbestander"

Kontaktperson Veterinærinstituttet:
Randi Grøntvedt