18. november - Europeisk antibiotikadag – økt kunnskap for alle

Denne saken er eldre enn to år

At bakterier blir motstandsdyktige (resistente) overfor antibiotika er et økende problem verden over, både innen human- og veterinærmedisin. I Norge er resistensproblemene så langt relativt moderate, mens forekomsten av resistente bakterier i Sør-Europa og i andre verdensdeler er betydelig større. Resistens respekterer verken landegrenser eller artsgrenser. Det derfor viktig å bekjempe denne utviklingen på flere plan, både i Norge og gjennom internasjonalt arbeid.

Gjennom en økt bevissthet om riktig antibiotikabruk til både dyr og mennesker kan vi alle bidra til å bevare effekten av disse livsviktige medikamentene.

Antibiotika har siden oppdagelsen av penicillinet i 1928 vært viktige legemidler for å bekjempe bakterielle infeksjoner hos både dyr og mennesker. Antibiotika er substanser som til dels er laget av bakteriene selv, for å hemme eller drepe vekst av andre typer bakterier. Som mottrekk utvikler de andre bakteriene egenskaper som gjør at de kan motstå angrepet fra sine konkurrerende artsfrender. Disse egenskapene kan nedarves til avkom eller overføres direkte til nabobakterier.

Selv om man tidlig ble klar over den medisinske faren som ligger i denne iboende evnen bakterier har til å utvikle resistens, har man likevel brukt disse preparatene på en måte som har resultert i at resistensproblemene bare har blitt større og større. Antibiotika er svært viktige legemidler, og det er derfor meget viktig med en bevisst holdning til bruken slik at man i størst mulig utstrekning forhindrer resistensutvikling og derved beholder de ulike preparatene virksomme også i fremtiden.

Antibiotika - bare når vi trenger det!
Antibiotika skal benyttes der en sykdomstilstand tilsier bruk, men aldri som rutine eller for sikkerhets skyld! All bruk av antibiotika øker risikoen for seleksjon av resistente bakterier. Risikoen er høyere dersom man bruker bredspektrede antibiotika, dvs. antibiotika som er virksomme mot flere typer bakterier. Slike antibiotika vil kunne drepe også ”snille” bakterier og derved selektere for resistente bakterier. Smalspektrede antibiotika (kun virksomme mot en bestemt gruppe bakterier) er derfor å foretrekke.

Europeisk antibiotikadag – økt kunnskap for alle
Gjennom økt generell kunnskap om riktig antibiotikabruk vil forhåpentligvis forbruket av antibiotika til dyr og mennesker kunne minske. Det norske veterinærmiljøet (Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, Mattilsynet og Den norske veterinærforeningen) har i forbindelse med EU-kampanjen den 18. november 2008 ”Europeiske antibiotikadag”, utviklet en informasjonsplakat som alle landets smådyrklinikker oppfordres til å henge opp på sine venteværelser.

Last ned plakaten her (pdf)

Overvåking av resistente bakterier
Gjennom Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens hos mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) har man god oversikt over resistenssituasjonen både innen humanmedisin og veterinærmedisin. Denne overvåkingen har bl.a. vist at resistens blant S. pseudintermedius (en vanlig hudbakterie hos hund og katt) isolert fra norske hunder er økende. Slike trender er det viktig å få fanget opp så tidlig som mulig, slik at man kan sette inn målrettede tiltak for å forhindre en negativ utvikling.

Les rapportene fra NORM-VET

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Madelaine Norström, forsker, zoonosesenteret
E-post: madelaine.norstrom@vetinst.no

Del artikkel