Brunskogsnegler som høstes inn med grasavlingen, kan gi feilgjæring og silofôr av svært dårlig kvalitet. Tilsetting av konserveringsmidler som inneholder syrer og kjemikalier kan hindre feilgjæringen og sikre et trygt og smakelig fôr, selv ved høy grad av snegleforurensing.
Dette var hovedkonklusjonen i Gismerviks doktoravhandling. Studien er en av de første som gir økt kunnskap om konsekvenser av snegleinvasjon i grasproduksjon.
Snegler i fôret kan påvirke ostekvalitet
Brunskogsneglers spredning til graseng har reist spørsmål om silofôret som produseres påvirkes negativt av snegleforurensingen, og om slikt fôr er en fare for dyrehelsa. I sitt doktorgradsarbeid ved Veterinærinstituttet har Gismervik nå konkludert med at jo flere snegler som blandes inn med graset under innhøsting, jo dårligere blir silofôrkvaliteten. Dette skyldes trolig sneglenes høye innhold av proteiner og vann, som gjør at surfôret får en feilgjæring og dermed høye nivåer av smørsyrebakterier. Smørsyrebakterier reduserer fôrets smak og kvalitet. Dersom melken forurenses av slike bakterier, kan dette gå utover osteproduksjonen og gi kvalitetsfeil som sprekkdannelse og dårligere smak.
Bruk av konserveringsmidler som inneholder syrer og kjemikalier viste seg å hindre feilgjæringen. Tilsetting av melkesyrebakterier og fortørking av graset, som vanligvis er med på å øke fôrkvaliteten, hadde ingen tilstrekkelig effekt ved snegleforurensing.
Bærere av Listeria
Det ble også vist at snegler kan være bærere av sykdomsfremkallende bakterier. Listeria monocytogenes kan gi aborter og sykdom både hos menneske, sau og storfe, og er en vanlig bakterie i miljøet. Listeria monocytogenes ble påvist hyppig både utenpå og i brunskogsnegler, likevel var mengdene beskjedne. Bakterien oppformerte seg ikke videre i silofôret så lenge man unngikk luftlekkasjer. Botulisme er en alvorlig dyresykdom som kan skyldes surfôr forurenset av kadaver, men heldigvis var det ingen indikasjon på at brunskogsneglene stimulerte en oppformering av Clostridium botulinum type C.
Selv om det ikke ble påvist sykdomsfremkallende bakterier eller muggsopp som kan påvirke dyre- eller menneskehelsa fra snegleforurenset silo, viser denne studien at snegleforurenset fôr kan påvirke produksjon og fôropptak gjennom redusert fôrkvalitet. Det anbefales å tilsette egnede konserveringsmidler til snegleforurenset gras for å sikre surfôrkvaliteten.
Samarbeidsprosjekt
Studien har vært et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Bioforsk, Universitet for miljø- og biovitenskap, Veterinærhøgskolen, Norsk Landbruksrådgiving, Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA), Tine og Addcon. Forskningsprosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (Jordbruksfondene) og TINE.
Personalia
Kristine ("Stine") Gismervik er 36 år og kommer fra Trondheim. Hun ble utdannet veterinær ved Norges veterinærhøgskole i 2004 og tok en mastergrad i mattrygghet samme sted i 2007. Gismervik jobber nå på Veterinærinstituttet og tar en doktorgrad ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
Kontakt
Kristine Gismervik, tlf. 73 58 07 67, e-post: stine.gismervik@vetinst.no