Småfevirus med stor variasjon

Britt Gjerset disputerte 14. mai 2009 for PhD graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen "Lentiviruses of goat and sheep. Genetic characterization and molecular epidemiology".

Britt Gjerset har studert genetisk variasjon hos småfe-lentivirus som fins hos geit og sau i Norge. Arbeidet viser at virusisolat fra geit her i landet har en gensekvens som er så ulik gensekvensen til samme type virus i andre land, at de "norske" virusisolatene utgjør en egen genetisk slektsgruppe innen småfe-lentivirus.

Både geit og sau kan være infisert av denne virustypen, og trolig skjer virusoverføringen fra geit til sau. Kartlegging av virusvarianter hos geit og sau gir kunnskap om utbredelsen av viruset og omfanget av genetisk variasjon. Dette er viktig for å lage sikre prosedyrer for diagnostikk og sykdomskontroll.

Caprin arthritt-encefalitt (CAE) er en sykdom som er utbredt blant norske geiter. Mædi-visna(MV)-utbrudd hos sau har hatt begrenset omfang siden sykdommen første gang ble påvist her i landet på 1970-tallet. Både CAE hos geit og MV hos sau gir en vedvarende betennelsestilstand, særlig i lunge, jur, ledd og sentralnervesystem. Infeksjonen forårsakes av CAE- og MV-virus, som med en fellesbetegnelse kalles småfe-lentivirus (SRLV). Opprinnelig trodde man at CAE- og MV-virus var ulike virus som var spesifikke for enten geit eller sau.

Ved å sekvensere et fullstendig virusgenom fra en geit med CAE, har man sett klare ulikheter i forhold til sekvenser fra kjente virusisolater hos småfe i andre land hvor denne infeksjonen forekommer. Det er viktig å få oversikt over de virusvariantene som forekommer hos sau og geit i Norge og dokumentere ulikhetene mellom dem. Derfor har man dyrket og sekvensert virusisolater fra dyr både i rene saue- og geitebesetninger og i kombinasjonsbesetninger med både sau og geit.

Samme virusvariant hos sau og geit
Sauer som tester positivt for SRLV er mer utbredt en tidligere antatt. Oversikter over genetisk slektskap viser at både geit og sau i kombinasjonsbesetninger kan være infisert av den samme virusvarianten. Smitten skjer trolig fra geit til sau fordi det er flere SRLV-seropositive geiter enn sauer, og driftsforholdene spiller også inn. Virusvarianten har ingen karakteristikker som som er spesifikke for sau eller geit. Infeksjonen gir karakteristiske patologiske forandringer hos begge artene.

Sammenligninger viser at norsk SRLV utgjør en egen genogruppe. Dette bør det taes hensyn til når man evaluerer prosedyrer for viruspåvising. I tillegg til norsk SRLV kan sauer i mindre grad være infisert av den kjente MV-virusvarianten. Denne ble ikke funnet hos geit, i motsetning til hva som er kjent utenfor Norge.

Småfelentivirus er en mer variabel virusgruppe enn tidligere antatt. Kontrollprogram for SRLV bør ta hensyn til at geit og sau fungerer som smittereservoarer for hverandre, og bør derfor omfatte begge artene.

Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, seksjon for mikrobiologi, immunologi og parasittologi, Norges Veterinærhøgskole.