Infeksjoner med mykobakterier, som bl.a. forårsaker tuberkulose hos mennesker og dyr, har store konsekvenser for folkehelsen, husdyrhelsen og økosystemhelsen på landsbygda i Uganda. Likevel har disse infeksjonene fått liten oppmerksomhet og få ressurser er tilført for håndtering av problemet. For å få kontroll med infeksjonene, er det nødvendig med oppgradering av drikkevannsforsyning og en bedre miljøhygiene, samt at kunnskapen om smitteforebygging økes blant befolkningen.
Dette slår Clovice Kankya fast i sin doktoravhandling hvor han har sett på sosialantropologiske, sosialøkonomiske og folkehelsemessige konsekvenser av mykobakterieinfeksjoner. Han har gjennomført analyser av hvordan lokalkunnskap og tro/overtro påvirker befolkningens syn på infeksjon med mykobakterier og håndtering av problemet sett i forhold til sosial og økonomisk status.
Nær kontakt med dyra
Å drikke ubehandlet vann fra vannkilder som er felles for mennesker og dyr, og å leve i nær kontakt med husdyra, gir størst risiko for at mennesker blir smittet med mykobakterier. En undersøkelse av slaktedyr viste at 9,3 % av slaktegrisene hadde patologiske forandringer i lymfekjertlene som tydet på infeksjon med mykobakterier og hos 3, 2% av disse vokste også slike bakterier ved dyrking. Dette indikerer at mykobakterier fins i miljøet og smitter mellom mennesker, husdyr og ville dyr.
Det sosiodemografiske miljøet og husstellet påvirket i stor grad forekomsten av infeksjon. Mykobakteriell infeksjon ble omtalt som akakonko, akasubba eller akafuba på grunn av konstant hoste og andre luftveisproblemer. Kunnskapsnivå, holdninger, tradisjoner, mange mennesker samlet på liten plass, røyking og bruk av f.eks felles drikkeglass er faktorer som virker inn på smitte mellom mennesker.
Kunnskap og lokale helsesentre
Inntak av ubehandlet drikkevann og melk i tillegg til bruk av healere og naturmedisin er årsak til smitte fra dyr og miljø til mennesket. Undersøkelsen viste at 65 % av de som besvarte spørsmålene brukte lokale healere og urter, mens 35 % brukte moderne medisin for å behandle infeksjonen. Uvitenhet om mykobakterieinfeksjoner og HIV/AIDS coinfeksjoner har også medført sosial stigmatisering og diskriminering på landsbygda.
Clovice Kankya påviste et bredt spekter av potensielle sykdomsfremkallende ikke-tuberkuløse mykobakterier (NTM ) fra miljøet på landsbygda i Uganda. Risikofaktorer som nevnt ovenfor muliggjør at mennesker og dyr kan få NTM-infeksjoner i disse økosystemene.
Clovice Kankya er talsmann for en helhetlig og tverrfaglige tilnærming («one health one ecosystem») som svar på den økende utbredelsen av sykdomssmitte mellom mennesker og dyr. Derfor benytter han en kombinasjon av avanserte mikrobiologiske metoder og antropologiske metoder i sin undersøkelse. Han foreslår etablering av små, lokale helsesentre for behandling av mykobakterielle infeksjoner.
Befolkningen på landsbygda må få opplæring i hvordan slike infeksjoner smitter, både for å hindre smitte, men også for å redusere sosial stigmatisering og diskriminering forbundet med infeksjonene. Det er også et mål å senke kostnadene sykdommen påfører den enkelte og samfunnet. Derfor anbefales god miljøhygiene, forbedret drikkevannsforvaltning med renset drikkevann i lukkede ledninger og bedre hygiene i husholdningene.
Kankyas doktorgradsarbeid ble vesentlig gjennomført i Uganda. Laboratorieanalyser og dataanalyse ble utført ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole.
Biografiske data
Clovice Kankya er fra Uganda. Han underviser og forsker ved Makerere University, Kampala, Uganda ved College of Veterinary Medicine, Animal resources and Biosecurity (COVAB) i avdeling for Biosecurity, ecosystems and Veterinary Public health (BEP). Han tok sin Masteroppgave i Preventive Veterinary Medicine (MVPM) ved Makerere University i Uganda i 2005, og en Postgraduate Diploma i Integrated Rural planning and Development (PGD IRPD) i 2006. Han startet som ph.d.-student ved Norges Veterinærhøgskole i 2007.
Kontakt
Clovis Kankya, tlf. + 256772545999/256706845998, +4799869541 (i Norge), e-post:clokankya@gmail.com