Julie Føske Johnsen har forsket på dyrevelferd, båndet mellom melkekyr og kalver og funnet praktiske løsninger på noen av utfordringene knyttet til å holde ku og kalv sammen.

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Økt fokus på dyrevelferd har ført til interesse for driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. Dette er imidlertid ikke problemfritt. Kalven kan få for lite råmelk blant annet hvis juret er stort og sidt, og både ku og kalv reagerer høylytt når de skilles etter noen uker.

Bånd mellom ku og kalv dannes og brytes 
Gjennom arbeidet med avhandlingen fant Julie Føske Johnsen at båndet mellom ku og kalv ikke først og fremst er knyttet til selve diingen. For selv om kua ble utstyrt med et jurnett som forhindret diing, brukte ku og kalv like mye tid sammen. De slikket og koste like mye som når kalven fikk die kua. Båndet mellom ku og kalv er altså like sterkt uavhengig av om de dier eller ikke. Dette bekrefter at forholdet mellom mor og avkom er komplekst også hos storfe, og at det dreier seg om langt mer enn ernæring

Hos kyr og kalver som har fått være sammen utløser atskillelsen en tydelig atferdsmessig reaksjon. Dyra rauter og vandrer frem og tilbake. Avvenning fra melk er også stressende for kalven, særlig hvis kalven mister mor og melk samtidig. Funn som ble gjort gav mulige løsninger som lindret reaksjonen ved separasjon, og forhindret vekttap hos kalven under avvenningen. Løsningen var å la ku og kalv ha fysisk kontakt etter separasjonen, og lære kalvene å bruke en melkeautomat i dieperioden. Driftsopplegg der ku og kalv er sammen bare halve døgnet fungerte også godt.

Råmelk er livsviktig for kalven
En viktig hendelse i livet til en nyfødt kalv er tilførsel av råmelk med immunstoffer som beskytter kalven fra infeksjoner. Vi fant at nesten hver tredje kalv hadde lavt nivå av immunstoffer, noe som er på samme nivå som hos kalver som tas fra kua ved fødselen og gis råmelk med flaske. Råmelk med et høyt innhold av immunstoffer ble funnet å være viktigste faktor for god immunstatus hos kalven. Resultatene viste at for kalver som er i stand til å finne juret og suge selv, er det ingen direkte fordel å gi ekstra råmelk på flaske. Dessverre fant vi også at råmelkskvaliteten blant kyrne var gjennomgående dårlig, og viste stor variasjon både mellom enkeltkyr og mellom gårder.

Personalia
Julie Føske Johnsen kommer opprinnelig fra Tønsberg og tok sin cand. med.vet grad i Hannover i 2007. Hun har skrevet avhandlingen “Suckling in Dairy Production, welfare and management, bonding and debonding” ved Veterinærinstituttet og Norges Miljø og Biotivenskapelige Universitet. 

Kontakt
Julie Føske Johnsen: 23 21 64 47/ 954 96 160 / julie.johnsen@vetinst.no